Meite Mack ens Venner

Referat fra tur for medlemmene i MeiteMackens Venner - 1998

Deltakere:

• Frank Jon
• Bjørn Olav Olsen
• Yngve Bersvendsen
• Frank Bersvendsen

 

Årets generalsekretær var Frank Bersvendsen. Dette var debutåret i dette vervet for unge Bersvendsen, og de resterede medlemmer hadde bange anelser for å overlate en så viktig funksjon til en debutant. Hvordan det gikk? Ja leseren må i så fall lese videre for å finne ut av det.

En ting nå alt nå nevnes. Og det er at Yngve Bersvendsen er oppnevnt til permanent sekretær. Dette for fremtiden å unngå det MEGET pinlige i at hr. Jon og hr. Olsen har vært unnfallende og uansvarlig inntil det uanstendige i arbeidet med å skrive referat for årene 1996 og 1997. Riktignok leverte Olsen et magert referat 14 dager før årets tur, og det må sies å være kritikkverdig. Jon’s referat venter vi fremdeles på, men mennesket påstår at det ble liggende igjen på et hotellrom i London et sted??? Uholdbart!!! Dette er klare brudd på de pliktene den sittende generalsekretær innehar, og ville normalt vært eksklusjonsgrunn. I et berettiget håp om å unngå slike tildragelser for fremtiden, tilbydde Yngve seg/ble bedt om å fungere som permanent sekretær og referent.

Årets tur la generalsekretæren til Sogn og Fjordane, nærmere bestemt til Jøstraholmen Camping, ved sørenden av Jøstravannet, ca 2 mil fra Førde. Nærmeste "tettsted" varVassenden.

Det er ikke til å unngå at visse ting må nevnes FØR turen i det hele kom i gang. På onsdag kveld, dagen før avreise, fikk sekretæren en telefon fra Frank Jon fra Jomfruøyene, der han var på ferie!! En meget spak og ydmyk stemme kunne fortelle at han hadde møtt opp på flyplassen EN DAG FOR TIDLIG, en onsdag istedenfor en torsdag som flybilletten gjaldt for. Han hadde klart det mesterstykke å ta feil av datoen for hjemreise. Dermed landet han ikke på Fornebu før fredag i 12-tiden, ett døgn for sendt for å rekke turen. Kjempeskandale!! Generalsekretær Frank Bersvendsen ble omgående informert, og neste morgen fikk han bestillt ny flybillett til Førde. Det ble en noe dyr affære for sakkalaven (gammelt nordnorsk uttrykk. Synonymer: "vasball", "rotpeis" e.l.). En slik miss er MEGET alvorlig, og om sekretæren en gang bommet på et par mil på en busstur for noen år siden, med tilhørende minuspoeng, blir jo det bare liten fjert i forhold til denne skrellen. Minuspoengene får vi komme tilbake til senere.

Torsdag

Sekretæren anså det mest hensiktsmessig å ta bussen helt til Førde, men ble beordret til å møte opp på Førde Airport i god form, dvs edru, siden de flyfarende regnet med å ta seg en Mack eller to på veien (hvis de hadde sorten på flyet). På torsdag kveld kl. 21.45 landet flyet med Frank B. og Bjørn, faktisk i forbausende ryddig gange. Det var nok uteblivelsen av tredjemann som hadde medført at tilstanden var bedre enn forventet. Leiebilen stod klar, og så bar det til Jølstraholmen Camping. Der hadde Frank B. selvfølgelig bestillt den reneste Schumacher-hytta. Det ble ikke tid til så meget enn å orientere seg litt om, ordne tingene på plass og spise litt, samt finne frem litt drikkevarer i form av Whiskey og Mack. Bjørn hadde med seg noe guffne greier som hette Grappa, et sveitsisk druebrennevin. Gudbedre - værre odør har ikke revet sekretæren i nesen siden man i yngre dager stjal drikkevarer fra fader Malvin Bersvendsens heimbrygg, sågar av en meget dårlig årgang. Men så var årets tur omsider i gang da, dog litt amputert det første døgnet. Over de gode drikkevarer satt vi og mimret litt om gamle dager, med spesiell orientering om Franks opplevelser som reiseleder nedi syden!! Forbigås i stillhet for offentligheten - dette er da ingen Clinton-Starr-affære! Olsen køyet i halv-to-tiden, mens de resterende holdt det gående en times tid til.

Fredag.

Frokost i 9-tiden på utebordet. Delvis overskyet oppholdsvær. Frank B.gikk til anskaffelse av en frossen oppdrettsørret! Hva vi skulle gjøre med den i disse omgivelsene var mer uklart, for optimismen for fangst var stor. Fiskeutstyret ble rigget til. Frank B. hadde fornyet utstyret for noen tusener, inkludert ny fluestang. Så dro vi nedover elva, Yngve på nordsiden, Bjørn og Frank B. på sørsiden. Forskjellig agn og utstyr ble prøvd, uten de store fangster. Det viste seg at det var mye småfisk, og vi fikk en del av disse, hvorav mesteparten ble kastet ut igjen. Etter et par timer var vi ved utgangspunktet, litt vonbroten over resultatet. Lunch.

Frank J. skulle lande ca. kl. 16. Det var utelukket å hente ham på flyplassen pga de inntruffne omstendigheter. Han måtte pent ta bussen til Førde. På veien dit fant vi en meget fin fiskeplass langs elva; en svær stein forbundet med "fastlandet" med en hengebro. Her beit det godt, og vi kunne dra opp en god del fisk på flue og dubb. Dessverre var størrelsen heller begredelig, så mesteparten fikk vokse seg større. Men det var gøy å fiske der. Turen gikk videre til Førde. Vi fant oss en uteplass der vi fikk kjøpt øl, dessverre ikke Mack, for det hadde de ikke. Barbarer!! Over mobilen ble Frank loset til rett sted, og han dukket opp i stetsonhatt. Gliset var noe behersket, tydelig brydd av situasjonen som han var, og med god grunn. Han ble straks overlatt bilnøklene slik at sjåførjobben var i boks, en passe straff. Vel, etter noe lettere mobbing, ble saken lagt på hyllen. Gjort er gjort.

Etter en liten biljakt etter ølpolet, som var stengt for dagen, kjørte vi til hytta igjen. Etter middag, det var begynt skumre, dro vi til den fine fiskeplassen som vi hadde vært tidligere på dagen. Men nå var det "svart hav". Knapt et vak å se, og absolutt ikke napp. Det ble vi fort lei av. Frank J. og Yngve, som stod på den ene siden av elva, signaliserte hjemtur. Men etter å ha truffet to lokale ungdommer, ble vi henvist til et sandtak litt lengre opp i elva. Vi måtte jo teste forholdene, bare i et par minutter. Og ganske riktig, det var mange ypperlige fiskeplasser. Og det som skulle vise seg å bli den største fisken på årets tur, ble tatt av Yngve på en March Brown Silver flue, Abu 30 snelle og Abu fiskestang av god årgang.Vekt: Ca. 150 gram!! En god 1-poenger.

På veien tilbake (de 3 minuttene ble til 30) var de to andre herrer søkk vekke. Ikke spor å se. Rådvill og forvirret kjørte vi i retning campingplassen, 3-4 kilometer unna. Men nei, ingen å se. Noe fortvilt over forsvinningen kostet vi tilbake til fiskeplassen, men der var jo ingen å se. På hjemvei igjen gjorde vi oss grimme tanker om saftige minuspoeng pga. noe uheldige disposisjoner, og vi var sågar inne på tanken å returnere til Førde og legge oss inn på hotell der for å unngå konfrontasjonen. Men vi mannet oss opp, og da vi ankom hytta, ble vi til vår forskrekkelse møtt av to plystrende karer med kjekke røde smørbukk-kinner, og i fin form. Den fysiske anstrengelsen med å gå hadde tydeligvis gjort dem godt.

Det var tid for å komme igang med årets hund-konkurranse, med tilhørende drikkevarer. Denne gangen var det Bjørn som ikke hadde dagen. Etter 2-3 timers spill ble det to strake "poeng" (den som først får tre tap i hundspillet får ett poeng - den med færrest poeng vinner hundkonkurransen). Frank var litt plaget med 4-5 timers jetleg, og køyet i 3 tiden. De øvrige en liten time senere.

Lørdag.

Opp kl. 9.15. Strålende solskinn fra blå himmel. Frokost ute i det fri med egg. Oppdrettsørreten hadde Frank B. laget noe sushi-lignende greier av; skjært opp i skiver med sitron og krydder på. Den falt noe ulikt i smak. Etter det gode måltid kjørte vi til sandtaket igjen, mens Frank J. kjørte til legen for øreverk. Fiskeværet var jo heller dårlig. Og ikke uventet ble det knapt et napp. Og da Frank kom tilbake benket vi oss rundt et bord for en hundrunde istedenfor. Det må meddeles at sekretæren ikke hadde dagen. Han tapte to raske runder. Nå må det poengteres at han var litt plaget av to sidemenn, Frank B og Frank J:, som stadig snek seg til å tyvtitte på sektretærens kort. Et klart overtramp og brudd på fair play, sportsmanship og god etikette. Mangel på dannelse, spør du sekretæren, og viser at det er mye å ta fatt i på dette området. Sekretæren foreslo et par minuspoeng, men uten å få gjennomslag hos generalsekretæren - naturligvis. Skuffet og vonbråten, er et mildt uttryk for denne adferden. Nåvel, vi kjørte opp til et vann, og der bedret formen til sekretæren seg, da det ble 2 stk. 1-poengere. Frank B. fikk en 0.5-poenger. Turen gikk til hytta, der Frank J. ordnet til middag: Entrecot med bernaise-saus og poteter, med Mack til. En gjenganger på turene våre.

Etter middag ble tilleggskonkurransene avviklet. For resultater, se nedenfor.

Det var blitt tidlig lørdagskveld, og planene for kvelden var litt uklare. Men vi fant frem Mack-ølet og whiskey’en som Frank J. hadde med. Kortstokken ble funnet frem, og det endte med at Frank J. fikk seg et poeng.

Så oppstod spørsmålet: Hva nå? Det var jo lørdagskveld, og klokka var ca. 23. En rask beslutning, drevet frem av de mer pengesterke, resulterte i en rask omkledning, en telefon, og ikke lenge etterpå stod en taxi klar for å bringe oss til Førde for å sjekke stedets uteliv. Det bar inn på Piranya restaurant. Nå vil det være litt upassende å referere restaurantbesøk i detalj, tilgjengelig som allting er via internett. Men det må være klart at noen uhemmet kjødesløshet ikke fant sted. Bare prat med de som kom i ens vei og dans for de som ville det. Eneste overaskelse var at Frank J. imponerte klientellet med en utsøkt macarena-tolkning. Han er tydeligvis påvirket av det som foregår på de mange utenlandsreiser og det utstrakte jet-set-liv. I 2-tida stengte restauranten, men da var enkelte blitt skrekkelig øltørst. Eneste muligheten var hotellets resepsjon, men da måtte man bo på hotellet for å få kjølpt noe. Eneste løsningen på det var å betale for et rom kun i den hensikt å tak i de gyldne dråper. Frank B. styrte med dette en tid, og hvordan det gikk er for sekretæren noe uklart. Men etter en stund dukket det iallefall opp noen pils på hotellets bibliotek, der vi satt. Eneste hunkjønn var en Bergensdame ved navn Inger, som var på hytta sammen med broren for å pusse den opp. Grei dame med god tæl. I tretida ble det rekvirert taxi, og det bar atter på hjemvei. Gjengen var fremdeles litt oppgearet, så det ble en amputert hundrunde før det ble sengetid.

Søndag

Gutta som skulle til Oslo skulle ta et fly som gikk i ett-tiden på dagen. Og kvart på tolv gikk det en buss til Bergen slik at sekretæren også kom seg hjem. Så da var det ikke så meget tid hverken for det ene eller andre. Opp i ni-tiden. All fisken som ble tatt vare på ble stekt og servert til frokost. Så det siste måltid var det ingenting å si på. Så var det bare å pakke sakene sine og gjøre opp for seg. Vi kjørte til rutebilstasjonen på Førde, og i påvente av bussens avgang, ble nattens hundrunde avsluttet for å få en avgjørelse på hundkonkurransen. Saken var at når førstemann får tre poeng, så er konkurransen slutt, og Yngve og Bjørn hadde to hver, og Frank J. ett poeng. Skulle man rekke å bli ferdig, måtte enten Bjørn eller Yngve tape denne siste runden. Og det endte med at sekretæren tapte det siste slaget og ble sistemann i denne konkurransen. Nå må det sies at han spilte litt bajass for å få saken avklart, men skitt au, man står han nok av.

Så måtte Yngve ta bussen, og de resterende kjørte til flyplassen for hjemreise. Dermed var årets tur for medlemmene i Meitemackens Venner over for denne gang. Det ble på alle måter en fin tur, i fint vær, noe alle turene med unntak av en har vært velsignet med. Fiskingen gikk heller dårlig, noe som nok skyldes manglende erfaring med elvefiske, samt det gode været. Riktignok ble programmet litt hektisk på grunn av forsinkelser av enkelte, samt en noe tidlig hjemreise på søndag. 

Neste år går turen til bygda der vi var så heldig å få våre barne- og ungdomsår; Sørreisa. Stafettpinnen går videre og Yngve overtar som neste generalsekretær.

Konklusjonen på Frank B’s debut som generalsekretær må bli at han har gjort en tilfredsstillende jobb, ordnet tingene på forhånd og gjort allting klart med åpen pengebok. Nevnes må kanske at årets tur var mer makelig lagt opp enn tidligere, med få fysiske utfordringer. Sannsynligvis reflekterer det årets generalsekretærs ånd og vesen.

Nevnes må også at noen er mer pengesterke enn andre i denne foreningen, og de mindre bemidlede vil gi honnør til de mer bemidlede for en viss raushet, siden denne turen nok overgikk visses økonomiske evner med hensyn til utgifter.

KONKURRANSENE.

1. Fisking

Resultatet er generelt ganske nedslående, men her er de(husk at mye fisk ble vraket):

• 10 poeng: Yngve (4 fisk a 1 poeng = 4 p.)
• 8 poeng: Bjørn (5 fisk a 0.5 poeng = 2.5 p.)
• 6 poeng: Frank B. (3 fisk a 0,5 poeng = 1.5 p.)
• 4 poeng: Frank J. (1 fisk a 0.5 poeng = 0.5 p.)

Poengene i parantes angir størrelse på fisken.

2. Hund

• 10 poeng: Frank B.
• 8 poeng: Rrank J.
• 6 poeng: Bjørn
• 4 poeng: Yngve

3. Tilleggsøvelser

I denne øvelsen er det generalsekretæren som legger opp tre øvelser etter fritt valg.

3a. Minigolf

Her viste Frank B. sine ferdigheter, og vant i god stil. To omganger på en 12-hulls minigolfbane.

3b Pilkast

Vi startet på 300 poeng, og førstemann ned til 0 vant. Det må sies at øvelsen var slik at man måtte gå ut på NØYAKTIG 0, og det viste seg at det var problematisk å treffe det rette tallet på slutten, noe som bestemte rekkefølgen i denne øvelsen.

3c.100 meter løp med slagstøvler

Drøyt 100 meters distanse skulle tilbakelegges.

Resultatet i tilleggsøvelsene:

Poeng:	Navn:	Minigolf:	Pilkast:	100 meter løp:	Klassiffer:
5 poeng	Frank J.	Nr. 2	Nr. 1	Nr. 2	5
4 poeng	Frank B.	Nr. 1	Nr. 3	Nr. 3	7
2.5 poeng	Yngve	Nr. 4	Nr. 4	Nr. 1	9
2.5 poeng	Bjørn	Nr. 3	Nr. 2	Nr. 4	9

Minuspoeng:

Tørre fakta: Frank Jon får 10 minuspoeng for ett døgns for sent oppmøte, samt 2 minuspoeng for å ha glemt hund-trofeet. Bjørn får ett minuspoeng for sent utsendt referat fra turen 1997, samt et noe magert innhold.

Sluttstilling for årets konkurranser:

Nummer:	Navn:	Fisking:	Hund:	Tilleggsøvelser:	Minuspoeng:	Totalt:
1	Frank Bersvendsen	6	10	5	0	21 poeng
2	Yngve Bersvendsen	10	4	2.5	0	16.5 poeng
3	Bjørn Olav Olsen	8	6	2.5	-1	15.5 poeng
4	Frank Jon	4	8	4	-12	4 poeng

Det annonseres herved at årets Meitemack for 1998 er Frank Bersvendsen. Gratulerer!!

Dermed gjenstår det bare å ønske velkommen til neste års tur i Sørreisa i midten av august 1999. SES!

 

Yngve Bersvendsen

sekretær