Referat fra
MeiteMackens tur 2007
Årets tur ble nærmest kuppet av Frank W. Jon (FJ), da han tidlig i valgprosessen la et visst press for å få turen lagt til Kokelv i Finnmark, der han gjerne oppholder seg i august/september. Noen innvendinger kom ikke fra de andre, heller ikke fra årets generalsekretær Frank Bersvendsen (FB). Dermed var stedsvalget greit, og turen ble avviklet i tida 7-12 august.
Bjørn hadde reist til Sørreisa noen dager før, og dro til Alta onsdag morgen. Sekretæren, dvs. Yngve, dro til FB i Oslo allerede på tirsdagskvelden for overnatting hos FB. God mat og drikke, og FB gikk igjennom utstyr og diverse nyervervelser i kles- og skoveien. Pakking utpå kvelden.
Onsdag 7. august.
FB og Yngve kjørte de 6 milene til Gardemoen på ca 35 minutter i Alfa Romeo’en 159. Her møtte vi Svein Engh, gjestedeltaker på årets tur. I Alta kl. 11, der FB ventet, og ikke lenge etter kom Bjørn fra Tromsø. Mat måtte kjøpes, mye mat, veldig mye mat... Så innom sportsbutikken, og ikke minst polet for å kjøpe drikkevarer, mye drikkevarer, veldig mye drikkevarer: 1 whiskey, 1 jagermeister, 2 halve akevitt og 6 liter vin. I tillegg hadde FJ kjøpt 60 mackbokser og en liter cognac. Sekretæren forsøkte å redusere litt, men for døve ører. Så gikk veien over Sennalandet, innom Skaidi for middag, og i Kokelv i 5-tida.
I Kokelv ventet Rannveig og 2 bikkjer. FJ hadde på forhånd gjort avtale med familien Eira, far Johan Mattis og sønnen Per Anders, om å benytte terrengbil med henger for å kjøre det meste av det tyngre utstyret, dvs lavvo, mat, drikke etc. Sønnen fikk jobben, og i 6-tida bega vi oss på vei, en god tur som tok 2 timer og ett kvarter i greit terreng i nordlig retning mot Russevann. Per Anders ville ikke kjøre helt fram til Russevann, og ved en sammenrast gamme ved et mindre vann satte vi opp lavvoen, som FB hadde lånt av en bekjent i Kokelv. Nydelig vær, ca 20 grader. Man er imidlertid alltid litt spent og nyskjerrig på fiskeforholdene, og etter noen brødskriver var det testing av fiskevannet 50 meter nedenfor. Det beit i massevis, dro haugevis av fisk opp, alle på 6-7 centimeter. Rett uti igjen. Meget skuffende. Var dette standarden??
Med bange anelser gikk veien til et vann ovenfor, 20-25 minutter å gå. Det skulle vise seg at turen ble meget skjebnesvanger i fiskekonkurransen. Vannet lå nemlig under en bratt fjellside på den ene siden, der det følgelig var ganske dypt, og med flatt landskap steinete på den andre siden, der det var langgrunt. Og 5 stykker kunne ikke stå på samme siden og pælme ut sluker, og mens FB, FJ og Svein gikk på dypsiden, gikk Bjørn og Yngve grunnsiden, uselviske og hensynsfulle som de to sistnevnte jo er, i motsetning til visse andre... Resultatet var som forventet, de tre herrer veivet inn 2- og 3 poengere i fleng, mens de to andre dro på land 2- og 3-gram’ere i fleng – hiv ut stingsilda!! Vi to gikk heller videre til et lite vann rett ovenfor, og veivet inn stingsild i bøtter og spann der og... Stusslige greier! Dermed hadde FB og FJ allerede på dette tidsspunkt en solid ledelse i fiskekonkurransen. Planen var å gå videre til Russevann, men de tre herrer kom jo aldri etter... Så Bjørn og Yngve returnerte, og vi var alle tilbake til lavvoen i 11-tida på kvelden.
Det var en aldeles nydelig nordnorsk kveld, lys, mild, klar og varm, med en svak tåkedis som kom og gikk nedover fjellsiden på motsatt side og over vannet mot oss. Helt vindstille. Og i midten av august er det enda bare blitt litt skjømt midt på natta, sånn 7-8 mil i luftlinje fra Nordkapp som vi var. Så der satt vi ved bålet, spiste litt, og filosoferte om tilværelsen og meningen med livet, og var skjønt enig om nuets fullkommenhet. Minnerikt!
Vel inne i lavvoen var det bare å finne fram kortstokken, jagermeisteren og hva som skulle behage. Svein kunne jo ikke delta i konkurransen, og kubbet alt i ett-tida. Vi andre holdt det igang til halv 5 på morran. Imponerende av FB å holde ut så lenge. En strevsom, men lang og fin dag var over.
Torsdag 8. august
Frokost i 9-tida. Planen var å gå til et nytt vann en liten halvtimes gange opp et steinete terreng. Røyevann vissnok. 5 stenger – 5 sluker uti, rundt hele vannet. Ikke liv. Null respons. Røyevann der røya er gått i hi – bare piss! Istedenfor ble primusen satt på og kaffen kokt, og brødmat og pålegg funnet fram – tid for å bare å cool’an, relaxe og spise litt. ”Helvete - du har ikke med et par sitroner”?? For det var i denne stund - midt under måltidet - at sekretærens plutselig kom til å tenke på de 3-4 kiloene med sitroner som FJ hadde lagt i handlevogna i Alta, og at sekretæren naturlig nok stusset litt på anvendelsen av denne relativt store mengden med sitrusfrukt? Dog hadde FJ gått på Arne Brimi-kurs, men med 18-20 svære sitroner langt uti ødemarka, milevis fra andre organiske vesener på to bein, så var kanskje dette et betimelig spørsmål til FJ om han hadde husket å ta dem med, der vi satt der på tuene og spiste. En tomt og forfjamset blikk ble gitt i retur, runde øyne og null mimikk i ansiktsuttrykket – i 2 sekunder, før karen klappet sammen på tua der han satt, og kneipen og salamien som da befant sånn rundt omkring drøvvelen levde sitt eget liv en lengre stund... Det tok sin tid før han kom seg i sittestilling igjen. Han hadde dessverre glemt å ta med et par stykker på dagens tur...
Vel overstått gikk turen opp en fjellkam, der det var nydelig utsikt. Rett nedenfor på andre sida lå Russevann, sikkert en kilometer langt, men bare et par hundre meter bredt. Men det var meget bratt ned til vannet, men vi kom oss nå med en viss møye ned. Her var det fine forhold og fisken bet bra. Tydelig at størrelsen var fin. Etter nok en strategisk feilmanøver, gikk sekretæren og FJ over på andre sida, selv om terrenget kunne tyde på at det var grunnere der. Ganske riktig! Dermed ble det mest trasking langs vannkanten og lite fisking – og lite fisk. FJ fikk et par stykker der forholdene var bra, og de tre karene stod på andre sida og koste seg med fine og dype forhold, og fisken beit. Bjørn fikk turens fineste, en ørret på 720 gram.
Etter en samling med litt kaffe og mat gikk vi hjemover i 19-tida. Det må nevnes at både onsdags- og torsdagskvelden var himmelen temmelig svart i sørlig retning, det tordnet og lynte og regnet i det fjerne. Men vi ble ikke direkte berørt av uværet, men lå jo i faresonen. Men nesten nede ved lavvoen kom det en kraftig regnbyge og det blåste opp. En liten forsmak på det som skulle komme...
Vel tilbake i lavvoen var vi både stive og støle, og sultne etter dagens omfattende strabaser. Det blåste friskt, og det regnet. Men inni lavvoen var det fine forhold, og det ble satt på poteter og grønnsaker, og ørreten stod for tur på de to primusene vi hadde med. Det som var ferdig ble lagt i folie for å holde seg varmt. Vin, cognac’en og øl’et lå lagelig til for ”lavvo-kos”, og promillen var pent og pyntelig på oppover, som seg hør og bør. Vinden økte på, regnet likeså. Det slo kraftig i duken, det smalt og blafret og lavvoen ristet godt i sammenføyningene. Vi begynte faktisk å lure på om han sto han av..?? Det var lagt godt med steiner nederst rundt lavvoen, men den fikk såpass trøkk av vinden at noen rullet av. Svein krøp ut gjennom inngangen, som lå midt imot vinden, for å se på forholdene og legge steinene på plass igjen. Men vinden økte på, kulingen ble til storm i kastene. FJ og Bjørn holdt om stangen i midten, omtrent som gutta som plantet det amerikanske flagget på Ivo Jima under siste krig – heroisk innsats med liv og lemmer i fare. Med et smell røk en bardun på utsiden, en søm revnet attmed åpningen. Det bråkte og smalt og ristet. Minuttet etter gikk hele lavvoen i oppløsning, delte seg opp i flagrende elementer. FJ og Bjørn måtte se seg slått til bakken av naturkreftene, stangen i midten ble revet ned, og de to gikk på rygg med stangen over seg. Der lå vi alle alle sammen, under en oppflerret lavvo, i storm, i piskende regn, på godt oppadgående promille. Det var bare å la galgenhumoren overta, der vi lå og skratta under et inferno av bråk fra lavvoen, regnet og uværet. Ørreten lå halvstekt i panna, grønnsakene lå pent innpakket i folie. Vi fikk kavet på oss regntøyet og støvler og kom oss ut. Det tok ikke mange minuttene for å vurdere realismen i situasjonen. Lavvoen var gått nærmest i oppløsning, og uten tak over hodet her oppe i ødemarken, uten et tre eller en skrent å skjule seg bak, under disse værforholdene, var det bare å innse at det kun var en ting å gjøre: Evakuere. Det viste seg i ettertid at dette var et skikkelig knalluvær som rammet hele Troms og Finnmark, med skjebnesvangre konsekvenser for lavvo-boerne på fjellet.
Det er ikke bare-bare å få samlet sammen alle tingene og få pakket under slike forhold. Underlagene raste avgårde i viftende formasjoner som dinosaur-øgler, med de ble stanset av et reingjerde et par hundre meter ovenfor. Andre ting fulgte etter, og FB gikk oppover og kastet seg etter sakene etter hvert som plastposer, klær, makkboksen, kneipen og salamipølsa fløy forbi. På håret at ikke cognac’en også rullet sin vei. Et par doruller for avgårde, og etterlot seg to hvite striper på 30-40 meter i terrenget. Vi ventet bare på at Jon R. Solvang, vår kaptein i Widerøe, skulle komme å lande på ”flystripa”. Den gang ei...
Etter hvert fikk vi såpass kontroll på situasjonen at ting vi ikke trengte ble pakket ned i tilhengeren som Eira etter planen skulle hente på lørdagskvelden. Resten gikk i sekkene, inkludert all vinen, cognac’en og whiskyen, men ikke ølet – for mye vann å drasse på - for liten prosent å hente her. Vel klare til å begi oss på heimvei, fremdeles sultne som vi var, tok vi det siste måltid i litt ly av den sammenraste gammen; lunkne poteter, broccoli, gulrøtter, purreløk, rømme – og sushi-ørret. Det ligger nok fremdeles halve poteter strødde i terrenget der oppe, samt rester av en hvit landingsstripe... Så var det bare å få sekkene på ryggen og gå, med stormen og regnet i retning kl. ett, altså temmelig midt i trynet. FJ er jo skrudd sammen slik at han ikke evner å gå i midten, ei heller bakerst, men kun først. Og så har han kun ett gir; 4-giret. Så gikk vi, 75 grader fremoverbøyd mot uværet, i lyng og delvis på glatte steiner. Sekretæren glei stygt på en slik stein, ble snudd 150 grader rundt, og med stormen plutselig i ryggen for han avgårde og gikk på trynet etter noen lange sugende skritt for å unngå det uunngåelige. Forgjeves. Man rakk å tenke på at dette var da en verdig punktum for ens jordiske tilværelse, et endelikt i skjønnhet, ute i Guds frie natur, i naturkreftenes vold og langt til fjells. Og med to 3-liters vinkartonger øverst i sekken som deiset rett i bakhodet på karen, grov han nesen godt nedi småkrattet mellom to steiner. Ikke bare-bare å komme se på beina heller. Et minne å ta vare på, og berette for etterslekta.
Etter to timer og tre kvarters ganske strabasiøs gange, med 2-3 hvilepauser på veien, kom vi endelig til kjøreveien i halv ett-tida på natta. Ranveig kom for å hente oss, søkkvåte og skitne, men fornøyd over å ha stått han av og at skrotten hadde tålt medfarten. Vel tilbake i Kokelv var det av med tøyet og rett i dusjen, den ene etter den andre. Rein og flidd, og godt opptørket var formen på topp igjen. Tid for et glass vin og en prat rundt dagens begivenhetsrike evenementer, og litt tid for kortspilling. FB og Svein kubbet i halv tre-tida, Bjørn litt seinere, mens de tre resterende, FB, Rannveig og Yngve – alle typiske B-mennesker, holdt det gående helt til i 5-tida på morran, godt hjulpet av traktementet av de medbrakte drikkevarer. Jaja – ikke en dag for pyser, men kun for erfarne, veltrente fjellfolk....(?). Jaggu fikk kropp og sjel kjørt seg den dagen.
Fredag 9. august
Gårsdagen satt godt i, temmelig stiv og støl og gruggen. Opp i 10-tida. Om torsdagen ble action-preget, ble fredagen tilsvarende rolig og fredfyllt – og dermed ikke så voldsomt meget å berette om. Vi bare cool’te’an’ hele dagen, spilte litt kort og satset på rehabilitering. Først i 19-tida tok vi en spasertur, et par kilometer oppover dalen. Fem stivbeinte karer, mens Rannveig trippet med som støttepersonell, ikke ulikt geriatrisk avdeling ute på tur, ledsaget av sykesøsteren hvis noe uforutsatt skulle inntreffe. Vel tilbake igjen rigget FJ istand middag; entrecote med bernaise-sause og grønnsaker, en klassiker vi gjerne tar med. Dette kan Frank. Veldig bra!
Utpå kvelden kom Per Anders kjørende med tingene våre fra fjellet. ”Har dokker gaffe”? Vi trodde han manglet kaffe, og selvfølgelig kunne gjerne få litt med seg hjem. Men han mente om vi hadde en kopp kaffe til han. Klart det! Inn i stua kom han, og det ble samtale omkring reindrift og denslags. De bodde i Kautokeino om vinteren, og fulgte flokken herut ved kysten om sommeren. Veldig hyggelig kar, viste det seg, kjapp i kommentaren og med en god porsjon selvironi. Som da en ”svidd neger” giftet seg med en samejente, vissnok det eneste neger-same-ekteskapet på hele nordkalotten, og avkommet ble en hjulbeint sjokoladebrun samegutt – også den eneste av sitt slag. Eller problemet med hodeverken i overgangen bakrus – edru. ”Goffør skal man bli edru”, var løsningen på det problemet. FB var jo frampå om han hadde noe tørkakjøtt..?? ”Nja...veit no ikkje sekkert..., kanskje ligg det nokka i fryseboksen heime....” Men han turde ikke spørre faren, som var reist til Kautokeino, for han var redd for negativ respons. Og tørka reinkjøtt er jo sabla dyrt... Skal se i fryseboksen, sier han, og så dro han hjem. En halvtime seinere var han tilbake med 2 boger, tilsammen 3.5 kilo, som jo tilsvarer mye mer i fersk tilsand. ”500 kr. kiloet må eg vel ha”... Skitt au, dyrt kanskje, men hadde man sagt A så måtte man jo si B. FB bladde opp 1500 kr, og handelen var i boks. Etter en stund dro han, godt fornøyd med handelen, etter å ha tjent flere tusen svarte kroner på noen tullinger av noen ”søringa”. Og nå hadde han penger til å dra til Tromsø og besøke kjæresten (vissnok en av dem??), som skulle begynne å studere jus der. Så her har vi arbeidet fram en utmerket kontakt til fremtidige Meitemack-tjenester. Det ble tid til litt kortspilling, men gårsdagen satt enda såpass godt i beina i at vi allerede var i seng i 2-tida.
Lørdag 10 august
Frokost i 9-tida. Problemet var å velge sted for dagens fisketur. Etter litt att og fram gikk veien til noen vann som lå en times gåtur unna (Miesvannan?). Her var det 6-7 ganske store og flotte fjellvann, men langgrunt. Etter flere timers trasking og fisking var det bare å konstantere at det var svart hav overalt, med unntak av Svein, som fikk en enstøing av en fisk som åpenbart måtte fått et illebefinnende og beit på. Men vi rastet og lagde kaffe og spiste og hadde det ellers helt ok. Først i 19-tida var vi hjemme, og fangsten begrenset seg til en fisk, noen rødskrubber og gule kremler. Soppen skulle steikes til kveldens hovedmåltid.
FJ hadde sommeren før laget til et røykehus oppi bakken, og 3-4 ørreter ble lagt inn, hvoretter det ble tent i ovnen som var plassert litt nedenfor. Kanskje det ble hjemmerrøkt ørret i løpet av kvelden? Og den flotte utegrillen, som han hadde brukt de tre siste dagene til å lage, måtte jo innvies på skikkelig vis. Dermed ble det rigget i stand med en typisk Meitemack spesial: folie med diverse grønnsaker og krydder, en solid dærsj rømme, og 2-3 ørreter oppi. En slik pakke til hver – 6 stykker. Soppen var stekt, vinen var klar, og utetemperaturen fikk god assistanse av varmen fra grillen. Og reinstyrskinn i setene – varmt og godt. Snakk om luksus. Det ble en høyst minneverdig kveld, med mye spas og historier, god mat og vin. Tror kanskje at Rannveig synes det ble i tøffeste laget... Eller?? 2 av tilleggsøvelsene ble også avviklet, den første var unnagjort dagen før. Og med god fyr på peisen ble det også tid for et par hundrunder. Først i 12-tida på kvelden var vi ferdig med uteaktivitetene. Ros til FJ som hadde lagt så mye av sin kropp og sjel i arbeidet med grillen til vi kom – god jobbet!
Innendørs ble det tid til mer kortspill, og litt nipping i fludium av ulike slag. Svein og FJ kubbet i halv 2-tida, Bjørn litt seinere, og ikke overraskende ble Rannveig, FB og Yngve sittende igjen. Det ble en opprivende og opphetet diskusjon, mest om den problematiske klimautviklingen og de forurolig økende CO2-utslippene og den globale oppvarmingen. Ikke det beste tema med litt promille... Utgangspunktet var Rannveigs planlagte nybilinnkjøp, der det etter hver ble klart at det viktigste premisset for bilvalg ikke primært var selve transporten fra A til B, men at en rimelig feit bil skulle signalisere en høvelig glamour-faktor for undersåttene i Herbalife, som skulle symbolisere suksess, at det går fint an nå sine økonomiske og materielle mål i dette systemet. Sekretæren foreslo jo i all beskjedenhet en Octavia, en Passat, en Mondeo, en Camry – gode og solide biler. Neeeei – det oser kjønnsløs A4-tilværelse og Ola Dunk. Kanskje en SUV-Volvo, en SUV-BMV, mente nå Rannveig... Og FJ var, ikke overraskende, helt på linje med Rannveig, ut fra logikken: ”Hva hjelper det å kjøre en Micra i lille Norge når de pøser ut skit fra stadig flere kullkraftverk og biler nedi det store Kina??” Men sekretæren påpekte at det eneste man kunne ta ansvar for var sine egne personlige valg, kullkraftverkene i Kina lå anselig lagt unna vårt ansvarsområde og påvirkningskraft, og foreslo derfor en feiende flott og ny el-drevet Toyota Prius, for å signalisere at suksess også innebærer å ta ansvar for vår klodes framtid, også for Herbalife-distributører!! Toyota!!!!????? Japse! Himmel og hav. Går det an!! Skulle tatt seg ut! Nei, Rannveig grein kraftig på nesen av forslaget, det ville jo signalisere en høyst middelmådig Herbalife-suksess. Og FB? For usaklig til i det hele tatt å gjengis på et offentlig tilgjengelig medium som internett. Først kl. halv 5 om natta ga debatantene seg. Jaja, tror nok at sekretærens argumentasjon falt på steingrunn. Sekretæren må også i anledningen få bemerke at han undrer seg over hvor den gode gamle 70-talls femme-fatalle-radissen er blitt av?? Kan det være gemalen som her ligger inne med en tung hånd eller??
Søndag 10. august
Dagen benyttes som vanlig til ikke så mye annet enn hjemreise. Frokost, en dusj, pakking. Årets Meitemack ble honorert, og det ble tatt avskjed med FJ og Rannveig, mens Svein kjørte oss til Alta, der kona hans skulle komme sørfra. Så gikk veien til Oslo for FB og Bjørn, mens Yngve dro til Tromsø, og båt og bil til Sørreisa. That’s it.
Puh – det var en hel tur, 2007-turen, med mange videreverdigheter. At vi ikke er smålåten på mat og drikke, viser et blikk på det budsjettmessige, med et matregnskap fra onsdag til søndag morgen på kr. 5500, inkludert øl. Og polvarerne kom på kr 1700. Tilsammen kr. 7200. Det er slettes ikke verst på 3-4 dager. Og så legger man til 2000 til unge herr Eira for både bringing og henting av utstyret, 1500 for tørkakjøttet, samt ca. 4000 for en ny lavvo, så må man vel si at vi har bidratt anselig til nasjonens bruttonasjonalprodukt, kanskje opp til et par prosent av Finnmark fylke sin del av BNP, muligens henimot 20 prosent av den årlige totalomsetning i Kokelv. Jaja, bra at søringan legger igjen litt gryn til det lokale næringsliv, i ei tid der Edvard har spikra mang ei dør igjen med den berømmelige hammaren sin.
Konkurranser
1 Fisking
Årets fiskekonkurranse ble høyst merkelig og uforutsigbar. Selv om vi fisket i et utall vann, fikk vi bare fisk i to av dem, over en kort tidsperiode. Og resultatene bar preg av tilfeldigheter og strategiske valg ift. fiskeplasser. For 5 stykker kan ikke alle stå på samme sted. Og ved det ene vannet gikk FB, FJ og Svein til den ”dype” siden, mens Bjørn og Yngve gikk til den grunne siden, med fatalt resultat. Ved det andre vannet, Russevann, der var det FJ og Yngve som vaset seg rundt på grunnsida, dog fikk FJ et par fisker, mens Yngve fikk noen halvmorter som gikk ut igjen. Dårligst ut kom altså sekretæren. Og disse små strategiske disposisjonene avgjorde faktisk hele fiskeresultatet, og ble avgjort på noen ganske få timers fiske. Dermed fikk Yngve fisk kun tilsvarende 4 poeng, Bjørn 10 poeng, FB 14 poeng og FJ 16 poeng.
Dermed ble resultat:
|
1. Frank J
|
16 fiskepoeng
|
10 poeng
|
|
2. Frank B
|
14 fiskepoeng
|
8 poeng
|
|
3. Bjørn
|
10 fiskepoeng
|
6 poeng
|
|
4. Yngve
|
4 fiskepoeng
|
4 poeng
|
2. Hund
Det må umiddelbart slås fast at tiden kun rakk til 4 (av 10) hovedrunder. På dette ytterst mangelfulle grunnlaget er sekretæren sterkt fristet til å annullere hele kortkonkurransen siden bare 40 % av spillingen ble unnagjort. Ikke fordi sekretæren generelt har for vane å åpne svakt i kortspillingen og avslutte tilsvarende sterkt, men av rent prinsipielle redelighets- og rettferdighetsgrunner. Men da ville hele Meitemack-konkurransen bli sterkt amputert, og det er på den annen side uheldig. Så på dette spinkle grunnlaget måtte derfor førsteplassen deles mellom FB og FJ, selv etter omspill, tett etterfulgt av Bjørn, ......og Yngve. Men som sagt, det er på håret at årets hundkonkurranse kunne godkjennes, og dersom Yngve hadde vunnet, så er det en viss sansynlighet for at sekretæren hadde annulert årets konkurranse, av respekt for prinsippet om ”fair competition”.
Så dermed ble resultatet:
|
1. Frank J og Frank B
|
9 poeng
|
|
3. Bjørn
|
6 poeng
|
|
4. Yngve
|
4 poeng
|
3. Tilleggsøvelser
Den første konkurransen var beregning av vekta på Svein sin ørret. Forslag: FJ 380 gr., Bjørn: 370 gr., Yngve 369 gr. og FB 350 gr. Fasit: 380 gram – poeng til FJ.
Begge de to andre konkurransen var ”håndgranatkasting” med steiner, en kopi av den berømmelige HV-konkurransen på Torpo en gang rundt 1970: Tre sirkulære mål med ulik avstand, med en ytre sirkel og en indre sirkel nedtegnet i grusen.
Resultat:
|
|
Vektberegning
|
Steinkast 1
|
Steinkast 2
|
Sum
|
Poeng
|
|
1. Frank J
|
1
|
3
|
1
|
5
|
5
|
|
2. Bjørn
|
2
|
1
|
4
|
7
|
3,5
|
|
2. Yngve
|
3
|
2
|
2
|
7
|
3,5
|
|
3. Frank B
|
4
|
4
|
3
|
11
|
2
|
Totalresultat:
|
|
Fisking
|
Hund
|
Tillegg
|
Pluss/minus
|
Totalt
|
|
1. Frank J.
|
10 poeng
|
9 poeng
|
5 poeng
|
0
|
24 poeng
|
|
2. Bjørn
|
6 poeng
|
9 poeng
|
3.5 poeng
|
0
|
18.5 poeng
|
|
3. Frank B.
|
8 poeng
|
6 poeng
|
2 poeng
|
0
|
16 poeng
|
|
4. Yngve
|
4 poeng
|
4 poeng
|
3,5 poeng
|
0
|
11.5 poeng
|
Generalsekretæren fant ikke grunn til å tildele pluss eller minuspoeng, som går på hvorvidt man har gjort guffne saker, eller utmerket seg positivt. Suveren seier til Frank William Jon. Sekretæren må skjerpe seg, og være litt mer kynisk i de strategiske og taktiske valg. Muligens hadde seierherren fordel av hjemmebane, men bra jobba. Han trengte en oppmuntring etter litt opp-og-ned-resultater de siste åra. Gratulerer!!!
Dermed er årets MeiteMack for 2007 kåret. Da ses vi til neste år til nye utfordringer og dyster.