Referat 2009

Referat fra MeiteMackens Venners tur for 2009

Årets tur var lagt til kjente trakter, der Frank J (i det følgende forkortet FJ...) har sitt fritidseldorado i Kokelv i Finnmark. Bjørn og Frank B (i det følgende forkortet FB...) kom fra Oslo og Yngve fra Sørreisa, og alle møttes i Tromsø, hvor vi tok Widerøe til Alta. Her var FJ 5 minutter forsinket på flyplassen, og det ble mumlet i skjeggbustene om minuspoeng til verten på grunn av en slik forstemmende ansvarløshet. Men veien fra Kokelv til Alta er 12 mil lang, og kjørebanen er fullpakket av sau og rein som gjør kjøreturen til en sleip og glatt og skremmende og farefull ferd. Så ble han tilgitt. Dog under tvil og med antydning til dissens.

Veien gikk videre til de vanlige butikkene: Sportsbutikken for å fylle opp slukbeholdningen, og metmask (svensk for meitemakk - snakk om køddespråk!!). Polet selvsagt: 1 stk. Jagermeister, 1 stk. whiskey, 1 stk. cognac og 3 liter vin... Det skulle holde til tre herrer over middagshøyden (?). Så mat. Mye, vel mye. Man får mye mat for 3600.. Men det inkluderte 8 x 6 bokser med Mackøl (eller var det 12 x 6?). Og sitron.. Forrige gang var det ca 8 kilo. Denne gangen ble det redusert til 4... Holder det.

Så bar det til Kokelv, og på veien ble det diskutert diverse, som stykkpris på det ene og det andre (ikke med i referatet, det er jo det som er litt kipt med referater - alt tas ikke med, i den globale nettverden...), litt politikk, samt diverse videreverdigheter som har hopet seg opp gjennom 50 år med livserfaring. Vel fremme i Kokelv var det tid for mat - finnbiff. Rannveig ventet på gjestene, som også inspiserte arbeidet som var gjort med nytt villmarkspanel på huset. Begynner å bli flott der nå. Det er ikke bare-bare å bedrive husvedlikehold når man må 8 mil til Havøysund for å få tak i en spikerpakke og en to-toms-fir planke.  FJ trakterte med hjemmelaget einebærsnaps - meget godt håndverk av verten. Men vi hadde jo rikelig med medbrakt også, så både kortstokk og diverse liquider ble funnet fram. Mellom vaspratet ble det tid til en runde med hund. Men det betenkelige var at kl. ett var gjengen sånn smått klar for å køya. Rekordtidlig og med relativt lav promille. Lurer på hva det kan være et tegn på..?..

Torsdagen var det frokost i 9-tida. FJ hadde, som for to år siden, avtalt med familien Eira, dvs sønnen i huset, Per Mathis, om å kjøre pikk-pakket vårt til leirstedet ikke langt fra Russevatnet. Veldig hyggelig og sjarmerende kar forresten, godt med ironi og selvironi. Var spesielt skeptisk til Smørfjord-finnan - de hadde ALT for mye rein.. Rannveig kjørte oss til Eiras hus, der vi fylte opp både kassen bak og tilhengeren med mat og drikke og utstyr og lavvo og soveposer og alt som tilhører. Det tok vel 2 timer å gå innover. Fint terreng og fin tur og overskyet fint vær. Per Matthis kom opp akkurat da vi var framme - godt timet!

Etter å satt opp lavvoen og ordet tingene på plass, var det tid for mat. Men det var Russevatnet som trakk, siden vi hadde så gode erfaringer derfra sist. Vi fisket først i et vann på veien, og der fikk Yngve et par fisker, men bare 1-poengere. Et kvarters gang videre opp til det noe større Russevatnet, et langt og smalt vann som ligger vakkert til under steinura. Vi hadde på forhånd sagt at det ikke var noe poeng å drive å telle fisk, det ble alt for mye, vi skulle heller premiere ift størrelsen. Jaggu sa jeg størrelse!! For storørreten glimret fullstendig og komplett med sitt fravær. Ikke antydning!!! Bare minifisk som gikk ut igjen. Stor skuffelse og frustrerende. Vi traff han altså ikke hjemme i det hele tatt, den stod på dypt vann og sturte, etter en 3-ukers periode med over 20 grader og sol. Vannet var relativt varmt - dårlige forhold. Vi fikk ikke en eneste fisk på stang som var takanes. Men FJ hadde oter med, og på den fikk han to fine halvkilos ørreter. Middagen var iallefall berget.

Vi klatret så oppover bratte fjellskråningen i retning av en rekke med røye-vann. Fullstendig svart hav. Røya er lumsk, den biter gjerne i noen uker på sommeren, ellers er den helt vekke. Senere fikk vi vite at bitetida var i siste halvdel av juli her oppe. Jaja, det var bare å ta runden tilbake til lavvoen. Vi var ikke hjemme før nærmere kl 11 på kvelden, småsliten etter 13-14 timer på tur. Så var det tid for å steike ørreten og ta seg noen pils. Da er man raskt fin i form igjen...

Kortspilling i liggende tilstand i en lavvo eller i et telt er blitt et lite h... Grunnen er den fysiske tilstand på medlemmenes kropper. Det er ikke greit å få en stokk stiv skrott til å ligge sidelengs og støtte seg på den ene armen og holde kortene i den andre på et hardt underlag, og i tillegg passe på at ikke sidemannen har full oversikt over hånda. Det tar tre minutter å skifte stilling, og fem minutter å komme seg i stående stilling. Men vi fikk gjennomført en runde, tross smerter og ubehag med den kortspillinga. En lang dag var over, med skuffende fiskeresultat riktignok, og i ett-tida var det tid for å krype nedi soveposen. Og å ligge i sovepose nå er heller ikke helt det samme som å ligge i sovepose for 30 år siden. Tar tid å finne en nogenunde bekvem stilling, hvis i det hele tatt mulig.

Etter en noe sparsom mengde med søvn var det opp halv ni. Egg og bacon i større mengder. Og en hundrunde, som ikke gjør skrotten mykere heller. Så bar det oppover i retning Russevann igjen, i håp om bedre forhold. Fiska i det første vannet på veien opp. Det blåste ganske kraftig, og Yngve og Bjørn ordna til et ly laget av stein, som den bratte skråninga ned til vannet bestod av. Større steiner som ly og ryggstø, og bord og stoler. Der spilte vi kort og kokte kaffe og spiste. Et håndfast minne til våre etterkommere.. Så videre til Russevatnet. Men ikke liv. Fullstendig svart, bare en og annen mort. Kun en på oter. Dette gikk både på æren og humøret og middagen løs. Så ut til at vi ikke trengte mye sitron i fiskepakkene denne gangen. Vi diskuterte att og fram om aktivitet og veivalg, og etter et visst press fra sekretæren gikk vi til et par andre vann ca 50 minutter unna. Sekretæren var såpass optimistisk og tøff at han foreslo at hvis vi ikke fikk fisk der, så ble det et minuspoeng, og et plusspoeng dersom fisken beit... Så fint ut på kartet, men akk, laaaaaanggrundt og dårlige forhold. Var nok fisk der, men ørreten var absolutt ikke i golune, og røya hadde uansett gått i hi. Dermed måtte sekretæren godta at det ble ett minuspoeng på årets tur. Dog, noe urettferdig, for sekretæren synes at nytenkning og innovasjon i handling heller burde verdsettes enn straffes, uansett resultat.

Så da var det bare å rusle over lyng og myr ned til lavvoen igjen, en knapp times gåing. Sannelig får vi brukt skrotten vår på disse finnmarksturene, og testet den litt. Den holder, foreløpig.... Og det skal man jo være meget takknemlig for, siden det ikke er få som har større eller mindre helseproblemer i vår alder. Så alt i alt, det er god grunn til å være tilfreds, og i den sammenheng er fisken fullstendig uvesentlig. For en vakker dag er det jo ikke usannsynlig at slike langturer kan bli verre å få til... Så nyt dagen i takknemlighet, så lenge man har den.

Vel hjemme i ti-tida. Middag med det vi hadde av ørret, stekt i panne. Rett og slett for lite til å ordne til de klassiske folie-pakkene med fisk og grønnsaker og rømme og smør og pepper og salt - og sitron -  som vi var blitt så vant til. Men pytt pytt, vi klarer oss godt likevel. Vi bygde oss noen gode krakker av stein og laget til et bål av halvråtne gjerdestolper og det som ellers var å finne av brennbart materiale, som det egentlig er lite av der oppe, helt nakent som det er. Så var det en kortrunde, og vin eller øl eller cognac eller whiskey eller jagermeister, alt etter smak og behag. I posene i ett-tida.

På lørdag anså vi oss som ferdig med fiskinga - ingen suksess altså. Etter frokost og litt avslapping pakka vi sammen sekker og lavvo m.m. og la alt under en presenning klart for Per Mathis for transport tilbake med ATV'en. På veien gikk vi over moltebærtraktene, og det var rikelige mengder og muligheter, så vi plukka vel nærmere et par kilo hver på veien. Vi fulgte elva - Tverrhuselva - og i noen flotte svære dype kulper fikk vi alle 2-3 fisker hver som var takende. Vel nede ved veien i 12-tida, da Rannveig kom og hentet oss med bilen. Den flotte utegrillen til FJ ble fyrt opp, og en diger biff ble lagt på. Nydelig saus med FBs hjemmeplukkede sopp til, og grønnsaker av alle slag. Meget godt! I mat- og drikkeveien lider vi iallefall ingen nød!

Utpå ettermiddagen kom Per Mathis med sakene våre. Traktert med kaffe. Han hadde med seg en bog tørkakjøtt, men det var umulig å få han til å anslå pris. 300 kr foreslo FB, og da var handelen i boks. FJ fikk også nyss i at en lokalbeboer, Roy, hadde hatt lavvofest forrige natt, med mye godt reinsdyrkjøtt - meget ferskt sådan... Han ringte opp om saken, og det gikk bare halvtimen før Roy var innom med et lår og rygg, med masse kjøtt på. Frank hev seg i oppsaging - her skulle det bli "buljong".  Og så bar det oppi gryta med bein og kjøtt som skulle kokes et par timer.

Den siste hundrunden ble igangsatt - nr 5 i rekken. Dette er desidert all time low i antall runder. Det er bare å se i hvitøyet at de fysiske fasiliteter for kortspilling i en lavvo ikke er tilfredsstillende i forhold til medlemmene fysiske fasiliteter. Det blir for auert, for kronglete, for anstrengende for ledd og muskler. Det trengs et minimum av stol- og bord-fasiliteter. Finnes det ikke noe sammenleggbart eller oppblåsbart, noe som tar lite plass og har liten vekt?? Sekretæren gir herved medlemmene i oppgave å søke i den globale virkelighet for å finne noe brukende.

Etter et par timer var buljongen klar, kjøttfulle bein i nydelig kjøttkraft og litt grønnsaker oppi. Middag nr. 2. Sekretæren har ikke spist skikkelig same-buljong, uklart med FB og Bjørn. Men FJ har fått en viss erfaring fra månedlange opphold her oppe - han har forresten meldt flytting opp hit - godt for firmaet - godt for friluftsmennesket. Vi samla oss rundt bordet og spiste skikkelige saker, dette var langt fra Toro-sølet... Snakk om luksus. Og etter en svær biff noen timer tidligere, så var det noen som ble gode og mette utpå kvelden.

Vi har jo også disse tre valgfrie tilleggsøvelsene, noe vi sliter med å få gjort ferdig. Løsningen ble å finne et par Hjemmet og ta tre runder med spørsmål fra spørrespaltene der, stilt av Rannveig. Et par generelle og en angående samiske ting. Klokka ble nærmere to før vi var ferdig, og da var det flere som slet med å holde seg våken. Så da var det bare å komme seg i seng.

Konkurranser

1. Fiskekonkurranse

Dette er rett og slett katastrofalt. 15 poeng totalt. Det er all time low for fisking, med unntak av en tur på Hardangervidda i 25 grader og sol, da vi fikk kun 1 - en - fisk, på 10 cm. Men nå er vi jo i Finnmark... Nei dette var ikke bra. Yngve ble årets MeiteMack-fisker, men de traurige fiskeforholdene er et skår i gleden. Eller er det slik.. at når det er som verst, så er de beste best.... Bare strøtanker altså..

2 Hundkonkurranse

Statuttene sier at det skal gjennomføres 10 runder. Her går det fram at vi faktisk ikke engang klarte å få ferdig den femte runden, da ingen rakk å få tre tap. Dermed var det faktisk bare de fire første rundene som ble tellende. Og her fikk Bjørn to hovedtap (III) og Yngve og FJ et hver. Da tar FJ andreplassen med færre enkelttap. Tilfeldighetene gjorde jo at spesielt Yngve må jo si seg litt takknemlig for at den femte runden ikke ble fullført. Og Frank B, som har dominert hundkonkurransen i mange år, vant igjen. Det må være noe der... kanskje er det forretningslivet og forretningstalentet som gjør enkelte er spesielt egnet til spill og denslags...

3. Tilleggsøvelser

Her ble det altså spørrekonkurranse fra Hjemmet - og det viste seg sabla vanskelig. Mye råtipping og tynt med allmennkunnskaper. Må vel sies at det var en runde med samiske forhold, og her dro Frank J inn full pott - 12 av 12. Imponerende, men han er jo blitt halvsame siden han flaskes opp på reinkjøtt og ryper og buljong og bor der oppe halve året. Hadde han en fordel der..?

Sluttresultat, konkurranser

Yngve ble altså årets MeiteMack. Delt andreplass for FB og FJ. Men det må sies at årets MeiteMack kjenner på at konkurranse ble såpass spesiell fiskemessig og amputert kortmessig at resultatlista må tas med stort forbehold i år. Men sånn kan det gå - det er nye muligheter til neste år.

Søndagen går med til hjemreise. Etter frokost ble tingene pakket og FJ kjørte oss til Alta. Her tok vi 12-flyet til Oslo, og Yngve videre til Bergen.

Dermed var årets MeiteMack-tur over. En fin tur i fint vær, overskyet men fin temperatur. Men som sagt, det lavvo/telt-livet byr på visse problemer ift hundspilling og generell komfort- for det tar normalt minst 20-25 timers spilling for å komme gjennom 10 runder med hund. Det må nevnes at ingen spesielt dramatiske tildragninger skjedde i år, ting gikk stort sett pyntelig for seg. En lærdom til neste år kan vel være; kjøp inn litt mindre, både av mat og drikke.

Dermed gratuleres Yngve for seieren i årets MeiteMack-konkurranse. En god stund siden sist, faktisk..

Da ønskes alle en fin høst/vinter/vår, og så ses vi igjen til neste år, og med ønske om fortsatt god helse i året som kommer.

Yngve Bersvendsen

sekretær/referent.