Referat

Referat fra MeiteMackens Venners tur 2020

Så var vi der igjen, begivenheten som markerer overgangen fra sommer til høst, fra ferie til jobb og hverdagens sysler. Dog ferie, 2020 er det store coronaåret, der mangt og meget er snudd helt på hodet. For revisoren og Meitemacksekretæren berøres nok jobben i mindre grad av coronaen, for Frank J har gjestene stort sett vært fraværende i denne tiden, og for Frank B er selvfølgelig situasjonen i bemanningsbransjen svært negativt påvirket. Vi håper at alle kommer seg velberget gjennom og videre til normale tider igjen. 

Til tross for at vi er godt over AFP-alder, har ingen trukket seg tilbake til de indre gemakker i form av en pensjonisttilværelse. Så det gjenstår fremdeles å høste erfaring i hva som er den «beste» tilværelsen av disse to valgene. For sekretæren, som står til knes i regnvann året rundt, er det vel ett fett om han sitter under et tak hjemme, uten lønn, eller om han sitter under et tak på en arbeidsplass, med lønn. Østlendingene er jo heldigere stilt sånn sett, og «finnmarkingen» Frank J kan jo pendle mellom Kokelv og Drøbak sånn det måtte passe og ønske. Men til neste år er det jo godt mulig at noe har skjedd på pensjonistområdet, hvem vet.

Det kan jo nevnes at Frank allerede har anbefalt en videre karrierevei for sekretæren etter arbeidslivet: Å starte opp en virksomhet som rabiatkverulant på nettet, under hashtag’en (eller hva det heter..) ‘h_______a’ (noe vulgært, og kan jo ikke røpes, det skal jo være anonymt, og domenet skal være ledig..). Her skal det sparkes til alle kanter, i hovedsak oppover, til der makta og autoritetene og de såkalte influenserne sitter. Ingen skal vises noen nåde. Mange takk for tipset!!

Årets tur foregikk i Finnmark, og i år skjedde det litt snodige at sekretæren (undertegnede) kom til Kokelv en uke for tidlig, 5. august istedenfor 12. august. Det er neppe av generell interesse å gå nærmere inn på omstendighetene rundt hendelsen. Men for den det gjaldt ble dette bare positive opplevelser, som en flott sykkeltur utover den nasjonale turistveien til Lillefjord, i retning Havøysund, det ble fisketurer og multeturer og chagaturer. Chaga er en parasittsopp som kan vokse på skadede steder på bjørk, og er blitt brukt som te i samisk kultur, og ikke minst, er en antioksidant som er sånn 10 ganger sterkere enn blåbær, ifølge Frank. Kjempesundt altså! Og når sekretæren er på jakt etter ting i naturen, så finner han stort sett noe. Frank ble litt bekymret over at han hadde saumfart skauen etter sorten, men det er sikkert myyyyye igjen, og myyyye skog å leite i. Det ble en kilo, ifølge Frank nok til hele tre års forbruk. Nå fikk Frank B noe som skulle brukes til ølbrygging, som den ivrige amatørbryggeren han er, chaga-øl skulle det bli. Og i disse dagene ble det god tid til samling rundt grillbålet, med godt tilbehør, i fint vær. Som vanlig er Frank en raus vert som tilbyr de ypperste av matressurser.

Onsdag 12. august

Tid for ankomst av de andre to. Bjørn og Frank B. kom til Kokelv med buss fra Alta, mens sekretæren kom fra fisketur kvarteret senere, og hva blotter ens skue: FJ hadde laget til finnebiffgryte på grua inni gapahuken/grillstedet, på en panne på nærmere en meter i diameter, med grønnsaker, saus, og sikkert 70 prosent reinkjøtt. FJ ser kanskje ikke på seg selv som en typisk turvert, spesielt ikke for denne slauregjengen, med de besøkende kjenner seg alltid nærmest som æresgjester.

Og Frank hadde en overraskelse på lager. For denne turen markerte 25-årsjubileum siden MMV kom på nett. I den anledning hadde han kontaktet Mack, med referanse til vår nettside, og forklart situasjonen rundt vår nære tilknytning til Mack’s produkter gjennom 1.5 mannsaldre. Og de ble imponert, og sendte sporenstreks 4 caps og 4 teskjorter med «Isbjørn» i front, størrelse M, L, L og XL. Og XL endte opp til sekretæren. Men der bomma FJ litt på bestillinga, for denne XL’en kunne brukes til fallskjerm, eller hangglider, alt ettersom. Så kanskje den kan henges opp over TV’en i stua hjemme.

Vel, tid for kortspillkonkurranse – hund («mattis», som noen kaller det). Hard og intens kamp med skulende blikk på sidemannen. Det ble tid til to runder, og her gikk FJ på to raske smeller. Han er hakket for utålmodig og aggressiv i spillestilen, det kan fort straffe seg. Mack’en står jo på bordet i rikelige mengder, og årvåkenheten reduseres noe over tid. Og stadige snitt av et salta sauelår hjalp jo ikke akkurat for øl-tørsten. Det gikk såpass langt i avsporinger at et ti-talls sekunder etter at kortene ble delt ut, ble det spurt «Hvem ga»? Stor usikkerhet, men «Tror deg var jeg». «Ok». Er det alderen eller er det noe annet? 

Som seg hør og bør for fremdeles oppgående mennesker, må det diskuteres litt, ikke minst politikk, selv om det kan være et ømtålig tema som kan øke temperaturen noe. De to østlandsbeboerne kan man vel si er greit plassert på den såkalte borgerlige siden, kanskje den ene litt mer borgerlig enn den andre. Frank J har vel vandret litt rundt over tid, men inntrykket var i retning Senterpartiet, også et såkalt borgerlig parti. Ikke så rart, han ser jo utviklingen på bygda på nært hold, det sentraliseres, det maktkonsentreres, det kapitalkonsentreres, det fraflyttes og forgubbes i distriktene. Det sies at Oslos innbyggertall øker med et omfang tilsvarende Molde bys befolkning, hvert år. Da er det bare snakk om tid før øyene, fjordarmene og dalsøkkene innafor er tømt for folk, og har flyttet til storbyen, der de kan tjenestegjøre hverandre med hårklipping, kaffelatte-servering, tatovering, finansrådgiving, aksjehandel, og innimellom bedrive litt teambuilding på et nedlagt fyrtårn omgjort til spahotell eid av Stordalen, på et forblåst skjær langt fanden til havs. God knall! Nevnte jeg bidrag til landets eksportinntekter?

Formueskatten, dette svineriet, det er noe herk. Den rammer jo ulikt, dog en av oss (leseren for selv vurdere hvem) sniker seg stort sett under grensen, så disse formuegreiene blir dermed ikke så viktig. Men generelt, i diskusjonene kan sekretæren fort bli «sosialisten». Det er han forsåvidt bekjent av, i en verden der makt og penger går oppover i stadig striere strømmer, jobbene sitter løsere, miljø trues, ulikheten øker, og derav splid og ufred og udemokrati. Det er bare å beskue verden, så ser man jo det. Så spørsmålet er om løsningene bør gå i retning blå eller mer i retning rød? Sekretæren ble til og med inspirert av en bok som han hadde med som ferielektyre: «23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen», skrevet av en sørkoreansk samfunnsøkonom rangert blant de mest innflytelsesrike på dette området. Nøkternt, lærerikt, tankevekkende, lettlest. Anbefales (kr 49 på tilbud)!

Vi tok naturligvis en titt på Franks gigantiske lavvo, sånn 8 meter høy, med benkeplass til 50 mennesker for besøk på sine Herbalife-treff. Rett og slett imponerende hva denne karen kan stelle i stand. Dagen hadde vært lang og begivenhetsrik, og verten er jo en utpreget A-menneske, og køyet i 11-tida, resten fant senga i 12-tida, rekordtidlig, så «the times they are a changin’», som Dylan synger.

Torsdag 13.august.

Som del av 25-årsjubileet for nettversjonen av MMV, skulle vi også i år leie folka fra «Destination 71-Grader Nord» for transport til kjente trakter på vidda. Etter obligatorisk pølsestopp på bensinstasjonen i Lakselv, servert av akkurat samme russiske dama som for to år siden, var vi i Skoganvarre i 10-tida. Her ventet Tommy og Daniel på oss, og så bar det oppover i steinkaoset på ATV-ene, i to timer. Rygghvirvler og bløtorganer fløt fritt rundt, byttet plass underveis, og blemmer i håndflata av å holde seg fast. Nyrebelte er egentlig å anbefale. De to lavvoene ble satt opp, og fiskestengene ble rigget klare, og noen er jo mer utålmodig etter å komme seg i gang enn andre. Og her er FJ en smarting, for vannet er langgrunt, og det er to gode fiskeplasser, hvorav den ene er på et nes der en bekk renner ut, og forsyner dermed ørreten med matvarer. Så mens vi andre cooler’an, slapper litt av, lader opp, nyter og reflekterer over tilværelsen og den flotte naturen, i det fine været, og spretter en Mack, så er plutselig FJ i full fres nedover med fiskestanga. Og ganske riktig, med godt resultat, en rekke flotte ørreter på rundt kiloet. Etter en stund tuslet også FB og Bjørn samme veien, mens sekretæren gikk på motsatt side, der det var kjent for å være vanskelig å få noe, og disse prognosene skulle også vise seg å slå til.

Men heldigvis, på disse Finnmarksturene, der er det ikke mengden ørret som teller, men størst i vekt, hvis ikke hadde man risikert å tømme vannet. Så etter første økt ledet FJ med over halvkiloet, men turen var jo knapt startet.

Nydelig vær, lettere skyet og passe varmt, og tid for avslapping rundt leirbålet, og litt å styrke seg på, litt fisking igjen, der FB og sekretæren gikk opp til vannet ovenfor, sånn 15 minutters gange, uten den store fiskelykken.

Vel tilbake var Tommy og Daniel allerede i gang med steikepanna og kokekaret; stekt og kokt ørret, hva annet. Så da satt vi alle rundt bålet, med Finnmarksørret, grønnsaker, Mack, Jagermeister og «Fisk», noe schnapsaktige greier som smakte som en mix av hostesaft, kamfer, tyrkisk pepper, myggolje, mose og einebær, men helt super for anledningen.

En begivenhetsrik dag var over, men det er et sabla styr å få rigget til fire stykker for natta inne i en lavvo: Det er temmelig mørkt, fire madrasser skal blåses opp, klær flyter, sekker flyter, sko og støvler flyter, alt flyter. Det tar i alle fall 20 minutter å få rimelig orden på tingene. Og til slutt skal man prekivere seg selv inn i en sovepose. Og så er det jo sånn at tre av oss representerer «The hundred-and-seventy-decibel snoring Norwegians», som ikke er siste skrik i punkrock, men en trio som representerer en nymotens variant av en urgammel naturbasert folkemusikksjanger, der den ene lyder som en Concord-maskin under avgang, den andre som en russisk T-134-tanks i full fres over de russiske slagmarkene, den tredje som en CAT veiskrape fra 50-tallet, i fint driv over en nylig pukkbelagt Sørsi-vei. Og dette orkesteret bruker kun 20 sekunder på oppvarming, før desibel-spetaklet ryker i taket for «full musikk». Selv reinen og mygga holder seg godt unna. Og når nå FJ må bakse seg ut for å late vannet sånn 3-4 ganger om natta, ja da gjør ikke det saken bedre. Så sekretæren, som normalt bruker 1.5 time på å sovne, til tross for ørepropper i størrelse med 2-3 god gammeldagse sweatmints, fristet dermed en ublid tilværelse natta igjennom (litt selvforskylt også, han gjorde tabben med å legge reinskinnet under madrassen, og da slår kulden fra grunnen rett gjennom. Så derfor, legg reinskinnet oppåmadrassen, det hjelper – et tips).

Fredag 14. august

Nåvel, alle overlevde natta. Opp i sjutida, fyr på bålet, frokost, og som vanlig er FJ klar med stanga før kaffekoppen er tom, på vei til den faste fiskeplassen, og selvfølgelig, en ørret på hele 1240 gram, som skulle vise seg å kive om førsteplassen som den største fisken. FB og Bjørn gikk oppover til nabovannet, men labert bitt i det fine været. Tilbake i 2-tida til finnebiff som Tommy og Daniel hadde laget til, coolings rundt bålet med Mack som ekstra selskap. Apropos ølet, 5-6 bokser ble smadret på vei oppover, pepret med store og små steiner som traseen er. Spilt melk ble til spilt øl.

På kvelden var det «Bidas», og vi var knapt ferdigspist før det nesten på minuttet brøt løs med regn, og det blåste kraftig opp til stiv kuling. En improvisert løsning med en presenning som ble festet med tau til et par av ATV-ene og noen seige lange trestenger som lå der oppe utgjorde en slags gapahuk som ga ly både for vinden og regnet, i alle fall nesten. God improvisering, Tommy og Daniel! Så der tilbrakte vi kvelden, men om FJ er en morgenfugl, så er han alt annet enn en kveldsfugl. Så i halvelleve-tida hadde han allerede beveget kroppen ned i soveposen. Vi andre holdt fin flyt enda en stund, og avsluttet kvelden med en liten «innefest» i lavvoen til Tommy og Daniel. Det var enda rikelig med flytende varer, og det skulle i hvert fall ikke bli tatt med noe tilbake igjen. I soveposen i halv-ett-tida.

Lørdag 15. august

Lørdagene dreier seg stort sett til tilbakereise til Kokelv. Men først en fisketur til kl. 12, der FJ og Y gikk til vannet ovenfor, der vi tro inn 11-12 ørreter mellom 900 og 1100 gram. Virker gjerne å være mest stabil bitevillighet i det vannet, men snittstørrelsen er muligens litt mindre. Imens hadde Tommy rigget ned de to lavvoene og ordnet til et siste måltid, som bestod av kaffe og Berthas sitronkake på deling. Fisken ble gravd opp fra myra, sakene pakket og så 1 time og 40 minutter nedover blautmyr og steinur. 400 meter fra målet hørte FB og Y i sin ATV en illevarslende føyting bakfra, før FB klampet i gassen i bånn og dundret forbi i 70 km i timen på den 2.5 meter breie grusveien. Ingen overraskelse egentlig, mest som forventet, en gang rabagast, alltid rabagast..

Et par timer senere var vi tilbake i Kokelv, etter en stopp på veien, av to årsaker: 1. Frank hadde akutt behov for en «powernap». 2. Vi måtte inn i en butikk for å kjøpe ingredienser til sushien av storlaksen som Frank hadde hjemme; soyasaus, ingefær, avokado, vårløk, broccoli og chili. Vel fremme er det først en større sjau med reingjøring, vakumpakking og frysing av 27.5 kilo renset ørret, 34 pakket totalt. Samtidig jobbet FB med sushi-tilberedninga. Rannveig hadde allerede satt badestampen på full fres, og vel ferdig med jobben bar det rett nedi 38 grader. Her løses, i alle fall diskuteres, alle slags nasjonale og globale problemer, Covid19-kaoset, økonomien, klima, Trump (her er vi alle enig, få får fanden gjøken ut av sitt hvite hus!!). I det hele tatt, å sitte der i dampen, med en Håkon Mack på kanten, i en og en halv time, etter flere dagers styr og ståk på fjellet, kan man vel si er et av turens høydepunkt, om ikke det største.

Vel ren og pen og nykammet og nystriglet var det tid for middag, og her hadde altså FB lagt sin sjel og kropp i å lage den mest delikate sushi-bordet nord for ekvator. Det smakte supert! Imponerende jobbet!!

Det ble tid kun tid for en kortrunde, dvs at vi bare fikk gjennomført 3 runder totalt, av de 10 som statuttene anbefaler. Det har sammenheng med at å ta kortstokken med på fjellet, og så spille kort liggende i et telt eller lavvo, det er omtrent blitt fysisk umulig. Det finnes knapt kroppsstillinger som tilfredsstiller et visst minimum av behag for å ligge og spille kort, det er bare å ta til etterretning. 

Og apropos hundspilling. Tross litt sløvsinn innimellom, det er et øyeblikk som overvåkes intenst av 3 par øyne, og oppmerksomhet og fokus er skjerpet til siste nervetråd. Og det er i det øyeblikk det er sekretærens tur til å stokke og dele ut kortene. Grunnen til at denne prosessen følges særdeles årvåkent, er en frykt (ubegrunnet etter sekretærens oppfatning) for at han ved udefinerbare og til dels grasiøse håndbevegelser skal få øye på trumpfen i bunn av stokken. Det er gått så langt i mistenksomhet at dersom han legger tuppen av pekefingeren oppå stokken når den ligger klar på bordet, så er det mer enn god grunn til at noen må «ta av», for tredje gang. 

Og i samme gate, da sekretæren var så uheldig å finne en liten stein med en viss romantisk form, og ga den til Ranveig, ja da måtte Frank holde seg våken hele natta for å «passe på», noe han for øvrig slet litt med.

For sekretæren er jo dette et lite mysterium, da han i det store og hele er ryddig og høvisk og åpen i sine handlinger og meninger, og er av den oppfatning at denne mistenksomheten er uberettiget. Det er nesten som at det går på selvbildet og integriteten løs, noe som kan være uheldig. Nåvel, berettiget eller uberettiget, dette er noe sekretæren nok bare må leve med.

Søndag 16 august.

Søndag er som vanlig avreisedag. Men først ble det omvisning på den nye «Dome’en» til Frank. Sterk vind og regn reduserte opplevelsen noe. Men sekretæren hadde vært der tidligere i en nydelig orangegul solnedgang seint på kvelden. Virkelig flott, og superspektakulærteksotisk for reisende fra Bejing og tilsvarende langtvekkistanfra. Deretter kjørte Frank oss til Skaidi, og bussen gikk videre til Alta, fly til Oslo, sekretæren videre til Bergen, og dermed gikk alle hver til sitt og sine. 

Vi takker for at ungdomskameratene fra Sørreisa atter en gang kunne samles, og at helsa fremdeles gjør en i stand til de samme aktivitetene gjennom over 30 år, at man kan traske over rabber og fjell og myr i noen timer.  Og ikke minst takk til Frank J som stiller stedet sitt til disposisjon med overnatting med de flotteste fasiliteter og traktering med den nydeligste mat laget av de beste råvarer, gjerne lokalprodusert.

Konkurranser

Hundspilling

Det ble altså kun tre runder. Dette kunne være en fordel for de som er avhengig av litt flaks, tilsvarende ulempe for de som er mere dreven i faget. Her røk Frank J på to raske tap. Det er ikke så ofte at han vinner hundkonkurransen, sannsynlige årsaker kan være for hissig på å unngå for mange kort på hånda og vel raus med trumpf-bruken på et for tidlig stadium. FB fikk seg ett tap, mens Bjørn og Yngve ikke fikk noen. Her ble antall tap i enkeltrunder avgjørende, og her hadde Bjørn 6, mens Yngve hadde bare 3. Så dermed var det altså sekretæren som vant hundkonkurransen, sikkert for første gang de siste 20 årene, og som sagt, sannsynligvis hjulpet av at vi rakk så få omganger.

Fiskekonkurranse

På Finnmarksvidda går dette på å få størst fisk, som jo er mer tilfeldig og flaksbasert enn det å få de i mengder. Så her kan man si at sekretæren dermed fikk et handikap. Resultatet ble at Frank J vant med en ørret på 1240 gram, så Bjørn 1200 gram, Yngve 1002 gram og Frank B 940 gram. 

Tilleggsøvelser

Tre tilleggsøvelser. Disse får ofte stort utslag i kåringen av Årets Meitemack, kanskje i meste laget.

1. Anslå vekten på et gammelt strykejern. Fasiten var 3.2 kilo, og FJ var nærmest med sine 2.8 kilo. Rekkefølgen: 1 FJ, 2 FB, 3 B og 4 Y.
2. Vi hadde en boks med noe meitemakk, og vi skulle tippe antall makk i boksen. Her har sekretæren mistanke om at enkelte hadde en viss peiling på forhånd, men er ikke sikker. Fasiten var 28. Uansett, resultatet ble: 1 FB (anslo 37), 2 FJ, 3 B og 4 Y. 
3. Anslå antall planker på en lengre «planketrase» opp til den nye lavvoen. Fasit 152. Resultat: 1 FB (anslo 150, bra jobba!), 2 FJ, 3 B og 4 Y

Dermed vant Frank B tilleggskonkurransene (5 poeng), i år som i fjor, etterfulgt av FJ (3 poeng), B (2 poeng) og Y (1 poeng). Sekretæren vil på neste tur med en viss sannsynlighet foreslå å endre statuttene for poengskalaen til hhv 3, 2, 1, 0. Det gir en mer rimelig uttelling i forhold til de to andre mer ferdighetsbaserte og kortspillstrategiske konkurransene. Flaks og tilfeldigheter må vurderes å telle mindre, så dette Joker Nord-opplegget bør det ses nærmere på.

Ekstrapoeng for gode initiativ

Dette ble diskutert rundt bordet. Det som gjorde problemstillingen aktuell, var Frank J sitt overraskende initiativ i forhold til Mack, med dertil caps og flotte blå t-skjorter med «Isbjørn» frampå, riktignok ikke helt treff på størrelsen. Her hadde altså Mack, på grunnlag av våre statutter om å tale varmt om Mack-produkter i enhver sosial anledning, samt referater over en drøy mannsalder som dokumenter klart og tydelig hvilke gode forbrukere vi er. Men det ble ikke kommet frem til noe beslutning, så dermed var dette opp til sekretærens vurdering i ettertid. Etter lange og krevende selvkonsultasjoner, med det mulig resultat en degradering av seg selv, gikk han inn for at denne innsatsen måtte tilgodeses med 0.5 poeng. Dette takket være sekretærens uselviskhet og omtanke for sine nærmeste. Ikke tilfeldig at han innimellom blir benevnt sosialisten, i skarpere situasjoner sågar kommunisten. Det er bra, for egoisme og grådighet er grunnlag for verdens fordervelse, den må tøyles. Men ikke så mye som det ble gjort av Stalin og co, det endte i en katastrofe, men heller ikke så lite som av Trump og co, det ser også ut til å ende i bare elendighet. En gylden middelvei altså, som i de såkalte sosialdemokratiene i Norden, de fungerer etter forholdene ganske godt.

Det ble ikke gitt noen minuspoeng for uheldig adferd.

Sluttresultat

Poengsum for årets Meitemack-konkurranse:

Se der ja, fra delt andreplass til tredjeplass, en ikke ubetydelig degradering. Men lose race, kan man si. Det skulle ikke mye til her for at resultatet kunne blitt snudd i alle retninger.

Dermed gratuleres Bjørn Olav Olsen som ÅRETS MEITEMACK 2020!

Da håper vi og regner med at det blir nytt Meitemack-treff i 2021 på Johnstua i Sørreisa. Og at alle holder seg friske og spreke. Vel møtt!

Yngve Bersvendsen (sign)

Sekretær/referent