Referat fra MeiteMackens Venners årlige tur, 16-20 august 2000.

Samtlige medlemmer deltok:

• Frank Bersvendsen
• Bjørn Olav Olsen
• Frank William Jon
• Yngve Bersvendsen

Årets generalsekretær var Frank Jon. Permanent sekretær og referent er som vanlig Yngve.

Så var det atter tid for årets MeiteMack-tur. Denne gangen skulle turen gå til Gol-/Hemsedal-området. For første gang er moderne IT-teknologi tatt i bruk for formidling av turen, da nødvendig informasjon ble gitt via internett og e-mail. Det må også nevnes at telefon-konferanse ble tatt i bruk, der alle fire var koblet opp på samme linje samtidig for planlegging av turen. Så ingen skal kunne si at ikke MeiteMackens Venner benytter seg av up-to-date kommunikasjonsmuligheter!

Denne gangen fant vi ut at vi skulle starte opp onsdag ettermiddag, da alle hadde mulighet for det. Det innebar at Yngve tok toget til Gol, Bjørn kjørte fra Sandefjord og Frank J. og Frank B. fra Oslo. Bjørn hentet Yngve på togstasjonen i halv-åtte-tiden og dro i vei til Olsen-familiens hytte på Golsfjellet. Timingen var helt utmerket, for de andre to var faktisk bare noen kilometer bak i løypa, og de ble loset trykt frem via mobiltelefonen, hva hadde verden vært uten den… Været var fint, med sol og 16-17 varmegrader.

Etter å ha installert oss på hytta ble det anledning til et par pils i solveggen. Deilig å sitte og nyte utsikten over fjell og vann og skog i mils omkrets. Men alvoret kallet, og årets kortspillkonkuranse ble dratt i gang; Hund, eller som andre så tåpelig karakterløst kaller det; Mattis. Det skulle vise seg å bli en ytterst beinhard kortrunde. Bjørn fikk seg to raske tap, og et tredje ville gitt et "strek" (av max 3 – da har man tapt Hundkonkurransen). Men godeste Olsen hentet seg fint inn igjen, for deretter var det den tradisjonelle hundmester Frank B. som røk på to strake tap. Dette så skummelt ut for de to herrer! De foreslo et bytte av plass. De to uten noen tap foreslo en rotasjon der alle flyttet seg en stol til høyre. Men ved hjelp av stor intellektuell anstrengelse, ble dette avslørt som forsøk på juks, så vi flyttet oss slik at sidespillerne ble forskjellig. Det hjalp tydeligvis, for nå var det plutselig Frank J. som kom opp i alvorlig stry, for jaggu fikk han ikke tre kjappe tap, og dermed en strek i margen. Noen pustet lettet ut, mens Frank J. ble noe betuttet og vonbråten. Det må nevnes at Jagermeisteren er uovertruffen som veskeinntak på slike hytte- og fjellturer, godt assistert av pils. Det viser seg alltid at den første kvelden blir vel våt, så også denne gangen. Frank J. får alltid litt problemer utover kvelden med årvåkenheten, da han er vant til å stå opp kl. 6 hver dag, ut å spille golf et par timer (sier han i alle fall), arbeider litt med det ene og det andre, og leggetiden er i 10-10.30-tiden. Rene asketen.

Vi rakk en hundrunde til før leggetid, og igjen ble det en hard og brutal batalje. Men denne gangen var det Yngve som hadde de hårfine marginene mot seg. Det ble et "strek" etter tre tap, mens Bjørn og Frank B. fikk et tap hver i denne runden. Etter noe skitprat om dette og hint, ble Frank J. sendt til køys, etterfulgt av de andre en halv times tid senere, i 2-tiden.

 

Torsdag 17.8

Etter frokost på hytten bar det ned til Gol sentrum for proviantering. Til tross for utmerket utstyr, muligens med unntak av sekretæren, ble det kjøpt kart, fluer, sluker, supersterkt snøre, ja til og med 3 stk. hodelykter, for til sammen et par tusen kroner. Selgeren var fornøyd med gjestene, dagens omsetning var i boks. Vi kjørte i retning Hemsedal, og fant en parkeringsplass med en kiosk hvor vi kjøpte fiskekort for fiske i en av Europas beste ørretelver; Hemsil. Nydelig elv med noen fine strømmer og fiskeplasser. Sluk, makk og flue ble prøvd. De to første fiskene var det Yngve som fikk på sitt gamle Abu-utstyr, på dubb og tørrflue. Gøy, for man kunne se at fisken slo til. Størrelsen var derimot ikke all verden. Vi kjørte videre til Hemsedal sentrum for videre investeringer etter mange gode råd fra ekspeditøren. Lette og greie kunder å ha med å gjøre, vil jeg tro. Deretter gikk turen i Frank B’s kjekke og flotte Lancia oppover en grusvei som gikk i ca. 1000 meters høyde, like i nærheten av en kraftstasjon og en flott foss. Så bar det til fots opp en solid stigning. Her kunne nok kondisen vært bedre. Men etter 20 minutter var vi oppe på rette høydemeter over havet, og så var det rake veien bort til det midterste, som vi ble anbefalt av ekspeditøren, av tre vann som lå 10-15 minutter i gangtid fra hverandre. Her var det Frank B. som fant en passende teltplass, men det må sies at det i løpet av natta ble avklart at en slik jobb bør gå til de mer fjell- og teltvante, for her tøt det opp skarpe steiner og greiner så det var en prøvelse å finne en brukbar sovestilling. I tillegg helte terrenget med adskillig høyere prosent enn det som var igjen i heimbrentflaska til Malvin etter å ha blitt uttynnet med vann, med det resultat at fire velvoksne mennesker ble komprimert til et tre i løpet av natta.

Men nå ble det klart at situasjonen ga grunn til et par alvorlige bekymringer. Først visste det seg at vi hadde glemt fyrstikker, og de vi fant i en lomme, var fuktige og ikke brukbar. Det er faktisk en alvorlig sak i telt høyt til fjells, og det ble en kald "middag" bestående av brød og pålegg. Den etterlengtede kaffen gikk selvfølgelig også fløyten. Og situasjonen ble ikke bedre av at vi hadde gjemt å ta med kortstokk! Men det er ikke annet å gjøre enn å ta det med en viss porsjon galgenhumor, og finne ut hvordan situasjonen skulle håndteres neste dag.

Med en viss spenning i kroppen ble fiskeutstyret ordnet til. Blir det noe å få? Hvordan er størrelsen? Og det var med en viss porsjon skuffelse å konstatere at det var godt med småfisk som bet, men akk så smått. Gjennomsnittslengden var på svimlende 10 cm! Bare å hive ut igjen. Frank J. og Bjørn fikk imidlertid et par ett- og to-poengere. Frank B., som på tidligere turer har brukt ca. 80 prosent av fisketiden til fikling med redskapet; sneller som vaser seg, skifting av snøre etc, var nå kommet ned i en imponerende prosent på 50. Men uansett, effektiviteten fra TopTemp vikarbyrå tar han i alle fall ikke med seg på fjellet. Her er det absolutt et forbedringspotensial å registrere. Det blir rimelig tidlig skjømt og mørkt i siste del av august, og uten fyrstikker og kortstokk var det ikke så meget annet å gjøre enn å krype nedi soveposen. Frank J. er jo Mr. Kveldstrøtt per Excellence, så det tok ikke mange minuttene før han innhalerte så lydhørt at småmusa gjemte seg godt nedi hulene sine. Den mannen er ikke spesielt sosialt anlagt etter kl. 10.30. Det må nevnes at Yngve fikk noe kritikk for sitt medbrakte underlag, en god og bred oppblåsbar strandmadrass. Den var 20 cm. for bred, og dermed ble det problemer i bredden i det nye 4-mannsteltet til Frank B. Han måtte derfor delvis ta ut luften av madrassen, dog noe motvillig. Sekretæren er av den mening at problemstillingen godt kunne snus på hodet: Hvis to av de andre hadde tenkt seg litt om og hatt med seg slike behagelige madrasser, så hadde tre stykker vært ideelt med fire personer i bredden. Den ubehagelige underlaget, og dermed en dårlig natts søvn ville dermed ha vært unngått! Men det blir etterpåklokskap.

 

Fredag 18. 8.

Jaggu, her skulle morrabettet tas, i alle fall for noen. For i 4-5-tida om morran tørnet to stykker ut; Frank J. og Bjørn. Vi to andre, som er mer avslappet og opplevelsesorientert forhold til den slags stressende adferd, drøyde det til 6-7-tiden. Spesielt Yngve ytret et lite mishag over morten som ble fisket opp, det setter en solid demper på fiskelysten. Imidlertid: 0 fangst for de ambisiøse fiskere.

Men noe måtte gjøres med kortstokk og fyrstikker. Her hadde generalsekretæren det forslag at Frank B. gikk tilbake til bilen, kjørte ned til bygda, og anskaffet det som var så sårt savnet, og som kompensasjon fikk tre plusspoeng, et ganske raust forslag. Og sannelig, Frank B. gikk med på det uten å mukke, og etter frokost ruslet han av gårde. Vi andre gikk opp til det øverste vannet, 10-15 minutter unna. Spesielt på den nærmeste enden var det fine forhold, passe dypt. Her benket Bjørn og Frank seg, og sannelig, det beit og nappet, og de to herrer kunne dra opp flere flotte fisker på 3-400 gram. På Yngves utstyr var det imidlertid ikke antydning til tilslag engang. Høyst ubegripelig! Utpå dagen gikk vi tilbake til utgangspunktet, og da hadde Frank B. kommet tilbake igjen. Det skulle være unødvendig å si at den store ledige plassen i sekken var noe oppfylt med øl. Meget bra jobbet! Så var det å lage til ørret a la MeiteMack: Stekte ørreter, surret i plenty med ekte rømme, med poteter til. Ikke overdådig altså, men alltid et sakralt måltid der man lar munnen få konsentrere seg om å tygge og la tankene få konsentrere om måltidet.

Det ble tid for hund ute i godværet. Det ble ett tap på Jon-gutten, to på Frank B, og tre på Olsen, dermed ett strek i margen til ham. Vi delte oss, og Bjørn og Frank B gikk opp til det øverste vannet, mens de to andre gikk ned til det nederste. Når vi kom tilbake igjen hadde Frank B. en flott 3-poenger, mens Bjørn fikk et par mindre. Yngve og Frank J. hadde verken sett vak eller fått napp i det andre vannet. Utpå kvelden var det bare å benke seg til inni teltet, finne frem litt lettere drikkevarer, samt litt whisky, og nyinnkjøpt kortstokk. I 11-tiden var gjengen passe utkjørt etter alle strabasene (er det alderen??), og gjengen krøp nedi soveposen. Etter hvert var det bare å få kveilet seg rundt steiner og greiner som stakk opp og forsøke å sove, noe som ikke var så enkelt for alle. Halvfulle luftmadrasser har den egenskap at trykker du legemet ned ett sted, så kommer det opp et annet sted. Det ble mange rare vinker på kroppen i løpet av natta.

 

Lørdag 19.8

Morgenfuglene var alt oppe kl. 6, med unntak av Yngve som drøyet han en halv time til. Forbauselsen var stor da det ble klart at resten av gjengen allerede var på full fart oppover til det øverste vannet, uten annet med enn fiskeutstyr. Her skulle det fiskes! Sekretæren rasket med seg det nødvendigste av mat og ruslet etter, og det tok ikke lang tid for at fisket var i gang. Men også denne gangen lot morrabettet vente på seg, så det ble en hundrunde istendenfor, i solskinn og fin temperatur. Og denne gangen var det Frank B. som røk ut med tre tap, dermed et "strek". Ett til så er han sistemann i hundkonkurransen. Innimellom var vi og sjekket stengene, for vi fant ut at makk var det beste for å få tak i stas-ørreten. Selv Yngve, som hadde mistet noe av fiskegnisten nedi vannet med all morten, var nå sterkt frempå igjen nå når størrelsen var på 3-400 gram. Han fikk en fin 3-poenger, og var på oppadgående kurs igjen i fiskekonkurransen, som på dette tidspunktet ble ledet klart av Bjørn og Frank J. Generalsekretæren mente at vi burde hente teltet og installere oss her, noe som ble gjort. Frank B. hadde tatt med seg ett annet telt nedifra bilen, slik at sild-i-tønne-tilværelsen ble litt romsligere kommende natt. Vi slo opp teltene, fisket litt, og sannelig, sekretæren slo til med to pene 3-poengere på 5 minutter.

Frank J., som er den som tradisjonelt har ansvaret for middagen, laget igjen til ørretmiddag, etterfulgt av kaffe. Joda, tilværelsen var upåklagelig. Så var det å rikke seg til rundt steiner og gjøre klar til atter en hundrunde. Et gjentakende utfordring i kortspill er å finne en anstendig stilling i terrenget, uten å belaste et stølt og stivt skjelett for meget. Det ble en skrekkelig triller, der alle sammen hadde to tap hver, og den siste kula ville avgjøre hvem som tapte denne runden. Og sannelig, det ble sekretæren som røk på et ytterst hårfint tap i siste runden. Status på dette tidspunkt i hundkonkurransen var at alle hadde 2 "streker", med unntak av Bjørn som hadde ett. Fiskekonkurransen hadde spisset seg kraftig til, med Bjørn på 19 poeng, Frank J. på 15, Yngve og Frank B på 13.

Det lakket mot kveld, og vi roet ned med det vi hadde av godsaker, selv om lagret etter hvert minket. Tidlig opp om morgenen, trangboddhet, ubekvem teltovernatting, mye frisk luft og fysisk aktivitet resulterer i forholdsvis tidlig køying, sånn omtrent i 11-tiden. Imponerende tidlig! Men nå er jo også mulighetene for uteliv begrenset!

 

Søndag 20.9

Det sies at enten er Hardangervidda på, eller så er den av, sånn værmessig. I løpet av natta ble den definitivt skrudd av. Det begynte å regne hardt, det ble vått og guffent, og natta ble lang. Utpå morrakvisten stakk man hodene ut av teltåpningen, og da var det knapt mulig å se vannet ca. 100 meter nedenfor pga. tåke. Men det var ikke annet å gjøre enn å ta på seg godt med tøy og komme seg ut. Primusen ble tent på, og ikke lenge etter var kaffen klar. Stemningen var oppadgående tross forholdene. Etter frokost var det meningen å fiske frem til kl. 12, for så å avblåse fiskekonkurransen. Med numne hender ble det forsøkt med noen kast, og sannelig, tror du ikke at Frank B. dro i land en pen 3-poenger. Men tiden begynte å bli knapp, og vi fant ut at det var like greit å avblåse fiskingen for denne gang, selv om poengsituasjonen var tett.

Så var det de bare å pakke sammen telt og utstyr og begi seg på heimvei. Men først måtte de tre tilleggskonkurransene unnagjøres, og som årets generalsektretær er det Frank J. som har ansvaret for disse. Det tviles ikke på at Herbalife er et bra produkt både for kropp og sjel, men det hjalp ikke særlig på fantasien til generalsekretæren, for øvelsene, med unntak av en, var repetisjoner av gamle øvelser: Presisjonskasting med fiskestang, håndgranatkasting med steiner, og pinne-race. Jmf. nedenfor.

Når det var unnagjort var det bare å rusle til bilen, ca. en halv times gange. Vi gikk litt feil i tåkehavet, men kom oss ned bratthenget til bilen. Så var det raske kjøreturen til hytta til Bjørn. Bare å få skiftet tøy og få varmen i seg igjen.

Men Hund-konkurransen var ikke avsluttet enda. Problemet var imidlertid at tiden ikke rakk til å få avgjort dette på ordinær måte. Vi måtte derfor gjøre det slik at hver tap i en enkeltrunde gir ett "strek". Dvs. at hvis Frank B., Frank J. eller Yngve tapte en eneste runde, så var saken klar. Bjørn hadde bare ett strek, og måtte dermed ha to raske. Nervene var til å ta å føle på da vi benket oss rundt hundbordet. Ofte er det slik at noen ganger har den enkelte "dagen", eller "udagen", for å si det slik. Den første runden gikk til Bjørn etter en hard og intens batalje. Stillingen var dermed 2 streker til alle. Den som røk ut neste gang, fikk den (ærefulle) tittelen Årets Hund! Stemningen var tett og intens, konsentrasjonen på topp. Og atter en gang, det ble Bjørn som tross iherdig kamp helt over dørstokken måtte trekke inn årene og konstatere at det ble et nytt tap, og dermed var saken avgjort. Litt nedtrykt selvfølgelig, men trøsten var at konkurransen måtte amputeres litt på slutten, og hvis vi hadde hatt tid til fulle runder, så kunne resultatet naturligvis vært annerledes.

Vel, da var det bare å få pikk-pakket ned i de våte sekkene og takke for denne gang. En fin tur på alle måter, et fint fiskevann fant vi, og ikke usannsynlig kommer vi tilbake dit. Men det blir ikke til neste år, for da går veien til Bygda i Bløming, Sørreisa.

Etter en rask avskjed kjørte Frank’ene i den staslige Lancia’en i retning hovedstaden, mens Bjørn kjørte sekretæren til Gol togstasjon.

 

KONKURRANSER

1. Fisking

Fiskekonkurransen var de første årene klart dominert av Frank J. og Bjørn. Imidlertid ble konkurransen etter hvert meget jevn og hard, bl.a. pga. at vi kom til et vann det fisken var fin og dermed blir det mer interessant å fiske. Sluttstillingen var at Bjørn endte opp med 19 fiskepoeng, Frank B, etter en god innspurt, kom opp på 16 poeng, Frank J. 15 poeng og Yngve med 13. (Til orientering, en mindre fisk gir ett poeng, en mellomstor 2, og en fin på 300-400 gram gir 3). Dette resultatet vitner om en viss endring i styrkeforholdet i fiskingen, der Frank J. og Yngve tradisjonelt har ligget best an. De siste årene har Bjørn kivet helt opp i teten, mens Frank B. har slitt litt mer. Men i år er det bare å konstantere at også sistnevnte er en fisker man må regne med i toppskiktet. Noe skyldes den reduserte tiden som går med til arbeid med bruket, men det er ikke usannsynlig at ferdigheter og teft er på vei oppover. De andre to bør muligens se på denne utviklingen med en viss bekymring.

Resultat:

Nr.1	Bjørn	10 poeng
Nr.2	Frank B.	8 poeng
Nr.3	Frank J.	6 poeng
Nr.4	Yngve	4 poeng

 

2. Hund

Hundkonkurransen ble denne gangen meget jevn og hard. Frank B. har opp gjennom årene vist seg å være den mest stabile hundspilleren, men denne gangen ble marginene ytterst små, så små at det ikke var mulig å skille på førsteplassen. Delt seier mellom Frank B. og Yngve i år.

Resultat:

Nr.1	Frank B.	10 poeng
Nr.2	Yngve	10 poeng
Nr.3	Frank J.	6 poeng
Nr.4	Bjørn	4 poeng

 

3. Tilleggsøvelser

I denne øvelsen er det generalsekretæren som legger opp tre øvelser etter fritt valg.

3a. Håndgranatkasting

Denne øvelsen skulle jo passe som hånd i hanske for Yngve, som en gang tidlig på 70-tallet imponerte alle generalene på Torpo HV-leir, og som med utsøkt underarmsteknikk prikket inn alle granatene i innertieren. Men denne gangen ble konkurransen uventet hard fra Frank J., og den gamle mester måtte slåss overraskende hardt, men dro seieren hårfint i land etter omkasting.

3b Presisjonskast med dubb

Dette er en gjenganger. Uheldigvis er utstyret i denne øvelsen av betydning. Dessuten hadde Frank J. laget mål så langt unna at de knapt var mulig å se det i tåkehavet. Yngve slet like godt av snøret og dubben føk nedi steinrøysa fem meter nedenfor.

3c Pinnerace

Også en gjenganger fra en tidligere tur. Det går ut på å finne seg en passende trepinne og la denne føres med strømmen nedover en bekk en passende distanse. Her er nok tilfeldighetene overordnet den enkeltes ferdigheter.

Resultatet i tilleggsøvelsene:

	Granatkast	Dubbekast	Pinne-race	Klassiffer	Poeng
1. Bjørn	Nr 4	Nr 1	Nr 1	6	5 poeng
2. Frank J.	Nr 2	Nr 3	Nr 2	7	4 poeng
3. Frank B.	Nr 3	Nr 2	Nr 3	8	3 poeng
4. Yngve	Nr 1	Nr 4	Nr 4	9	2 poeng

 

Minus/plusspoeng

Bjørn, Frank B. og Yngve fikk alle ett minus-poeng for diverse ubetydelige småsaker, hardt idømt av generalsekretæren. Frank B. får tre pluss-poeng for oppofrende handlinger ved å gå/kjøre den lange veien ned til Hemsedal sentrum for å få tak i kortstokk og fyrstikker.

 

Sluttstilling i årets MeiteMack-tur

		Fisk	Hund	Tillegg	Pluss/Minus	Totalt
1	Frank Bersvendsen	8	10	3	+3	24 poeng
2	Bjørn Olav Olsen	10	4	5	-1	18 poeng
3	Frank William Jon	6	6	4	-1	15 poeng
3	Yngve Bersvendsen	4	10	2	-1	15 poeng

 

Det annonseres herved at MeiteMack for året 2000 er Frank Bersvendsen

. Trofe og gratulasjoner ble overbrakt den verdige vinner.

Dermed er det bare å slå fast at årets MeiteMack-tur er vel i havn. Neste generalsekretær er Bjørn Olav Olsen, og turen går som nevnt til Sørreisa.

På gjensyn!

Yngve Bersvendsen

sekretær