Meite Mack ens Venner

Referat fra MeiteMackens Venner årlige tur - 1999

Samtlige medlemmer deltok:

• Frank Jon
• Bjørn Olav Olsen
• Yngve Bersvendsen
• Frank Bersvendsen

Generalsekretær for 1999 var Yngve.

Den siste MeiteMack-turen i dette millenium gikk av stabelen i Sørreisa’s vakre natur i tida 12-15 august. Generalsekretæren hadde allerede vært i Bygda i 10-12 dager, og Bjørn var også kommet helga før. Værforholdene under hele turen var ikke allverden, mye gråvær, 10-12 grader og spredte regnbyger. Men det spilte ingen rolle, og som fiskevær er det helt ok.

Som annonsert i Folkebladet møttes gjengen hos ho Johanne Bersvendsen. Begge Frank’ene kom fra Bardufoss nærmere kl. 12 sent på onsdagskvelden, i leiebil. I motsetning til forrige sørreisatur, da de tre herrer hadde tømt SAS-flyet for øl, sveipet innom samtlige Tromsø-buler, og ankom Finnsnes med hurtigbåten med skyhøy sigarføring og ditto stemmeleie, troppet de denne gangen opp tørr som en ubrukt tørrflue. Frank B. kom inn på krykker, med den ene foten i gips. Han påstod at akilles’en røk i folballspill med unger? Vi får tro han på det. Johanne disket i kjent stil opp med vafler og smørbrød, som ble fortært og det hele avsluttet med kaffe og en skvett Jägermeister. Frank B. overnattet hos Aud og Ingvald, mens Frank J. overnattet hos Johanne.

Torsdag 12.8

Det første gjøremål var en rask tur til polet på Finnsnes, der det ble kjøpt inn litt snop. Deretter bar det til Sørreisa Hotell, der Meitemackens Venner hadde avtale med bygdas ferske rådmann, bygdas egen Ørjan Higraff. Det var Frank Bersvendsen som på forhånd hadde tatt kontakt med rådmannen for et uformelt møte. Bakgrunnen var bl.a. å få bevissgjort en av bygdas innflytelesrike personer om foreningens eksistens, samt å få et par gjenstander som knyttet oss til bygda. Som kjent står det i vedtektene at medlemmene i enhver anledning skal tale varmt om denne naturskjønne bygd. Rådmannen møtte velvilligst opp til en hyggelig passiar med kaffe og karbonadekaker spandert.

Deretter gikk turen, sin vane tro, innom Harry’s sportsbutikk, der visse i foreningen er kjent som noen framifrå kunder, og der pengene sitter heller løst. Imidlertid var nok ikke Harry’en like fornøyd i år, da det meste denne gangen ble Frank J, som kjøpte fluer, sluker og diverse greier for 12-13 hundre kroner. Rene avlaten! Traff også på Kåre Iversen med frue Johanne, og mintes gamle bravader.Så bar det innom kolonialen for kjøp av konsumvarer der. Det hele ble avsluttet med et lite besøk på rådmannens kontor, der vi fikk et lite innblikk i det kommunale liv, samt en Sørreisanål hver og en Sørreisavimpel. Utmerket. Vi minnet rådmannen om ungdomstidens sysler, bl.a med icehockey ved sentralskolen, og oppfordet til å få igang et tilsvarende prosjekt. Ungdommen er som kjent en av kommunes viktigste ressurser.

Så bar det da omsider oppover Nordliveien til Stabbursvatnan, til gode gamle Johnstua. Makk (med k!!) var på forhånd gravd opp i store mengder av 9-årige Torjus, som i telefon fra Frank ble tilbudt 50 øre pr. makk, og 200 makker ble bestilt. Dette var jo lettjente penger for en 9-åring, trodde han. Etter 2 timer i makkhålla var han kommet opp i 60-70, men da måtte faderen hjelpe til. Vi telte alle som en, men da vi ikke orket mer, var vi kommet opp i 165. Forsøk å grav 200 makker, det er en helsikes jobb! Nå må det sies at makken var av prima kvalitet, feit og svær, noe som fikk Frank til å høyne til 1 kr. pr. makk, avrundet til 200 kr. En liten formue for folk i den alderen, og som han levde høyt på i lengre tid.

Vel installert på hytta, tar det ikke lange tida før fiskeutstyret er rigga til, og det bar nedi midterste Stabbursvann, også kalt "midtervatnet" sannsynligvis det beste fiskevannet i hele kommunen! Det varte ikke lenge før det ble landet noen ørreter. Denne gangen kom Bjørn best ut. Han hadde fluene foran dubben, og det viste seg å gi resultater. Frank B. måtte ned til bygda igjen utpå ettermiddagen, til Herbalife-møte - selvfølgelig. Da han kom opp igjen var det blitt helt vindstille og tilsvarende stille på vannet. Dermed var fluefisket problematisk. Men da han hørte om Olsens suksess, kriblet det så i fyren at han måtte nedom og prøve seg, mens vi andre slappet av med andre ting, for å si det slik. Og jaggu, en times tid senere kom han opp med ei svær røye som kunne være ca. 800-900 gram (på tide at det gås til anskaffelse av en vekt!!), samt en ørret på ca. 400 gram. Meget imponerende. Han hadde kastet ut en tørrflue på stille vann, og sekundet etter satt ruggen på kroken. Skal si han traff godt.

Nåvel, det ble tid for kortspill ("hund"). Bare for å rekapitulere for leseren: Taper man tre hundrunder får man en "strek", som medfører at man begynner på en ny runde. Da gjelder de selvfølgelig å få færrest "streker". Man går ut på 3 streker. Ofte viser det seg at noen ganger "har man dagen" andre ganger går det helt skeis. Denne gangen var det Yngve som satt dårlig i det, og fikk raske 2 streker i løpet av kvelden. Olsen viste igjen at dette var hans dag, med knapt et eneste enkelttap.

Nå må det sies at det er så mangt man kan bedrive med når man spiller kort. Polets varer var jo ikke bare innkjøpt for å pynte opp i hylla. Og så blir det gjerne slik at første kvelden blir det tatt vel hardt i. Nå er vi jo alle personer med en viss alderserfaring, så grensene overholdes selvfølgelig. Alle, med unge Jon som unntak, er jo utpregede B-mennesker som holder det gående en stund. Jon-gutten derimot er vant til å stå opp kl. 06.30 for å spille golf, squash og denslags (påstår han). Dermed ble overgangen vel stor, og han fikk etterhvert problemer med å holde seg våken utover natta. Da det gikk så langt at han sovnet mellom hver gang han skulle legge på et kort, var det bare å ta kvelden. For ytterligere å understeke sinnstilstanden, kan det berettes at da det var Frank sin tur, ble han vekket, hvoretter han med de ene øyet halvåpent oppdager en åtter på hånden, legger på åtteren på bordet og forandrer til ruter!! Snakk om å blande kortene. Dermed bar det i seng i 3-tida på natta.

Fredag

Nattens strabaser medførte at gjengen ikke var oppe før nærmere kl. 10. Spesielt Frank J. var noe redusert. En rolig frokost hjalp på, og etterhver gikk turen nedi Stabbursvann igjen. Plutselig forsvant Frank J. ut av sekretærens åsyn, og regnet med at han tok en tur innom "Faienvatnet". I ettertid viste det seg at han var i så begredelig form at han hadde gått opp til hytta for å sove av seg litt. Han måtte utvilsomt vært døden nær, for ørreten hoppa og spratt, og fiskekonkurransen godt i gang. Den som kjenner karen rett, vet at slike ting går ikke han nødig glipp av.

Utpå dagen var det middag; stekt ørret, seterrømme, poteter og finskåret agurk. Akkurat rette sorten. Utpå ettermiddagen var Frank B. og Yngve nedi bygda og supplerte litt, og på oppoverveien hadde vi med Torjus, som overnattet til lørdagen. Fiskebittet var bra, mye fin fisk, og vi fikk en god del røyer, en sort vi ikke har fått i midterste Stabbursvann før om årene.

Om kvelden ble det som vanlig vindstille og dermed speilblankt vann - og tilsvarende dårlige fiskeforhold med flue. Da var veien ikke lang til Johnstua, der kortstokken og hundspillingen ventet. Denne gangen var det Bjørn som ikke hadde dagen, det ble to "streker". Frank J. var fremdeles merket av gårsdagen, og begrenset væskeinntaket til Nora bingebærsaft, mens de andre ikke var riktig like pyntelige.

Hundspillingen er jo den mest sosiale del av aktivitetene, og et sådant referat gir jo ikke mulighet for gjengivelse av alle kommentarer og historier, og ikke egner alt seg på trykk heller. Faktisk langt derifra, offentlig tilgjengelig som allting er via nettet. Utpå kvelden ble det servert finnbiff, så vi var i høy grad vel forsynt da det ble leggetid i 2-tida.

Lørdag

En god natts søvn ble etterfulgt av en passende frokost. Frank J. og Bjørn fant ganske raskt veien nedi Stabbudsvannet, for det var de som lå best an i fiskekonkurransen.Yngve måtte dermed tre støttende til med den invalidiserte Frank B. Evnen til solidaritet med de svake, det sosiale instinkt, er i sannhet ikke jevnt fordelt blant oss mennesker.

Turene med den invalide ned til vatnet var i seg selv et lite eventyr, på krykker Det går jo greit på flate veien. Værre er det i viekrattet, der han peiva og styrte med å komme seg frem. Men verst er det i blautmyra, som det er rikelig med rundt midtervannet. Da sank selvfølgelig krykkene godt nedi, og tilsvarende problematisk var det å få de opp igjen. Han svuppet avgårde, krokrygget og svett, og med verkende armer. Selv salige Martin på Moen gikk jo i rene Garden-stilen i forhold. Fiskestengene ble festet til beltet og veivet i luften. Harde tak.

Uheldigvis var det lite vind og dermed høyst middelmådig fiske. Frank J. tok en svipptur nedom bygda, mens Bjørn og Frank B., sistnevnte i standardposituren en fot hvilende på krykka, den andre godt nedi blautmyra, fisket på sørsiden, mens Yngve på nordsiden. Men godt vant som sekretæren er, blei han passe lei av hele fiskingen på blankstilla, og bega seg på en liten tur innover og bedrev litt andre aktiviteter, bl.a. plukket litt moltebær til bruk neste dag. Drøye to timer senere kom han tilbake til hytta, og opplevde å få lettere kjeft for ikke "å si fra" om hvor han tok veien. Sekretæren kunne jo ligge fast et sted i et myrhåll, med hjerteflimmer og brukne bein!! Det ble sågar nevnt minuspoeng. Akk ja. Tenk at et naturbarn som undertegnede ikke får nyte naturens fred og stillhet uten å få påpakning, i vår satte alder.

Vel,vel, det skulle ordnes til et skikkelig middasgsmåltid, der Aud og Ingvald og Johanne var invitert, i år som i fjor. På kokkekunstens område er det nok begge Frank’ene som er de mest raffinerte, muligens på bakgrunn av psykisk og fysisk press fra hustruene. 10-12 ørreter av jevn fin størrelse skulle stekes, og Abu-røkeren ble også benyttet. Så var det rikelig med rømme, samt potet og agurk - som dagen i forveien. Skal si at maten satt. "God og mett" er bare et understatement! Kokkene fikk fortjent skryt for sitt utsøkte håndtverk. Oppi det hele hadde Aud bakt Bjørn’s favorittsjokoladekake fra barndommens dager, og til sterk hyttekaffe ble det hele til et solid inntak av næringsmidler.

I sjutiden kjørte Johanne og Torjus hjem, mens Aud og Ingvald ruslet innover til sin hytte, etter et visst press fra Frank J. De trivdes vist i selskapet, men hundkonkurransen presset på. Det er nemlig en tidkrevende sak få avviklet konkurransen. Etter et par timers spilling gikk turen ned til vannet, men vi var ikke kommet ned før vinden stilnet og vannet var like blankt som da Jesus vandret over Genesaretsjøen (eller hva det var, tilgi oss salig Hermod). Så fisketuren ble kort denne gangen, og det bar opp til hytta igjen, til Mackøl, litt Jägermeister, kaffe og resten av sjokoladekaken, og hundspilling. Avrundet i ett-tiden, hvoretter Frank J. og Bjørn ganske umiddelbart køyet. Grunn: De skulle ta "morrabettet", for fiskekonkurransen var beinhart. Vi andre to tok det rimelig rolig, Frank av fysiske årsaker, Yngve siden han jo hadde fått ørret i hopetall før Meitemack-dagene, og så nå strengt tatt ikke helt det store poenget med å stå opp i otta for å få noen flere. Dessuten slo hans to 30-årige lukkede Abu-sneller seg fullstendig vrang. Elendig timing.

Søndag

Og ganske riktig, de stod opp grytidlig for å fiske. Vi to andre coolet han godt og laget til kaffe og frokost. Etter en stund kom de opp. Frank hadde fått en pen ørret på nattstått makkbruk. Bjørn ingenting. Han ymtet frempå noe om "dårlig haill", og antydet at det var noen steikanes gode fiskevann en kilometers vei fra Shippagurra??? Han om det. Men fiskekonkurransen var dermed over for denne gang. Så var det hytterydding og til slutt avvikling av de tre obligatoriske tilleggskonkurransene. (Jmf. senere i referatet). Når det var gjort, gikk turen ned til bygda.

 

KONKURRANSER

Her er det helt på sin plass å understreke at Frank B. klart var hemmet av sin fysiske tilstand. I det hele tatt skal unge Bersvendsen ha honnør for i det hele tatt å klare å gjennomføre hele meitemackturen på en fot og to krykker. Fiskingen ble det så som så med i denne tilstanden, ikke minst på de handicapfientdige myromgivelsene.

1. Fisking

• 10 poeng:Frank J.
• 8 poeng:Bjørn
• 6 poeng:Yngve
• 4 poeng: Frank B.

Frank’s nattståtte bruk gjorde utslaget slik at han vant fiskekonkurransen, hårfint foran Bjørn.

2. Hund

• 10 poeng:Frank B.
• 8 poeng:Bjørn
• 6 poeng:Frank J.
• 4 poeng: Yngve

Frank Bersvendsen har igjen vist seg som den kvasseste hundspilleren. Det må skyldes noe mer enn tilfeldigheter.

3. Tilleggsøvelser

I denne øvelsen er det generalsekretæren som legger opp tre øvelser etter fritt valg.

Vedsaging

Her skulle en passende tykk stokk sages over på kortest mulig tid. Bjørn først ute, og det ble drøye minuttet, Frank B. nestemann, og det ble noen sekunder raskere. Så slo Yngve til med 33 sekunder, mens Frank til slutt ved hjelp av en fin finish tro til med 32. Nå skal det i ettertid sies at det nok var et lite handicap å sage først, da saga var kald og det beit litt. Frank J. fikk jo derimot en rødglødende sag som ville sklidd gjennom gråstein! Lurer på om det ikke var Frank J. som arrangerte rekkefølgen...

Kubbekast.

Her skulle 5 vedkubber kastes på et reisverk av 7-8 rundkubber, på tre avstander. Også her var Frank B. noe handicappet i bevegelsesmønsteret. Her viste Bjørn fine takter og vant, tett fulgt av Frank J, Yngve og Frank B. En liten skuffelse for sekretæren, da han jo har vist lovende takter i tilsvarende aktivitet i unge dager.

Multebærspising

Yngve hadde som nevnt plukket såpass med multebær at det ble tre fulle krus. Dette skulle spises på kortest mulig tid, med fellestart. Førstemann til å sette koppen fra seg og gaule FERDIG vant, tydelig artikulert, dvs. uten å ha kjeften full av bær. I denne konkurransen var det Frank B. som trakk det lengste strået. Kanskje ikke til å undres, genetisk belastet som han er med indre finnmarksblod i årene. Frank J, Bjørn og Yngve fulgte hakk i hæl.

Resultatet i tilleggsøvelsene:

Poeng:	Navn:	Vedsaging:	Kubbekast:	Moltebærspising:	Klassiffer:
5 poeng	Frank J.	Nr. 1	Nr. 2	Nr. 2	5
3.5 poeng	Frank B.	Nr. 3	Nr. 4	Nr. 1	8
3.5 poeng	Bjørn	Nr. 4	Nr. 1	Nr. 3	8
2 poeng	Yngve	Nr. 2	Nr. 3	Nr. 4	9

Minus/plusspoeng:

Her fortjener Frank Bersvendsen absolutt en honnør for utvist positivt initiativ. Han hadde med seg caps’er påsydd firmamerke TopTemp Vikarbyrå. Men ikke minst hadde han tatt kontakt med rådmannen i kommunen for et lite møte på hotellet, noe som bl.a. medførte at vi fikk "trestjerners" jakkemerker og Sørreisavimpel. Meget bra utført jobb som honoreres med 3 poeng.

Sluttstilling for årets konkurranser:

Nummer:	Navn:	Fisking:	Hund:	Tilleggsøvelser:	Plusspoeng:	Totalt:
1	Frank Jon	10	6	5	0	21 poeng
2	Frank Bersvendsen	4	10	3.5	3	20.5 poeng
3	Bjørn Olav Olsen	8	8	3.5	0	19.5 poeng
4	Yngve Bersvendsen	6	4	2.5	0	12 poeng

Det annonseres herved at MeiteMack for året 1999 er Frank William Jon. Gratulerer!!

Dermed er det bare å slå fast at årets meitemacktur definitivt er over.

Vi tok faktisk samme fly til Gardemoen, på Braathen Back!! Sekretæren ble noe overrasket, da han var ganske sikker på at disse gutta reiste på første klasse.

Årets generalsekretær takker for seg, og gir stafettpinnen til den nye generalsekretæren, Frank Jon.

Dermed gjenstår det bare å ønske velkommen til neste års tur, den første i det nye millenium, hvor nå det måtte bli. SES!

 

Yngve Bersvendsen

sekretær