Referat fra MeiteMackens Venner årlige tur - 2001
Samtlige medlemmer deltok i årets tur.
Årets generalsekretær var Bjørn Olav Olsen.
Nytt av året er at Frank Bersvendsen hadde med seg et digitalt kamera som ble relativt hyppig benyttet. Noen av bildene er lagt ut. Se linker nederst på dette referatet.
Sekretæren vil herved få beklage at årets referat har latt vente på seg relativt lenge. Det finnes strengt tatt ingen gode unnskyldninger for slike forsinkelser. Eneste som rent rasjonelt kan være nevnes som en mulig forklaring er at han har en annen skrivejobb hver helg som må gjøres, og da er han liksom fornøyd med helgas skrivevirksomhet. Problemet med slike forsinkelser er at mangt og meget av detaljer går i gjemmeboka, et problem som muligens, sågar sannsynligvis, er økede etter som årene går. Betenkelig!!
Allerede onsdagen i midten av august var vi på plass i vår barn- og ungdoms bygd; Sørreisa, dette naturvakre sted i Midt-Troms. Apropos vakkert, det er en ting som nærmest er å beklage i Sørreisa nå, og det er de arkitektoniske tilstander i sentrum. Den ene bølgeblikkboksen etter den andre, og nå mer eller mindre fraflyttet, svart og tomt. De rene russetilstander. Her bør det da være noe å ta fatt i for initiativrike mennesker, og politikere!!
Nåvel, Bjørn hadde allerede vært hos Olsens i lengre tid, Yngve var kommet noen dager før, og Frank J. kom seilende i leiebil fra Tromsø. Dermed var det bare å hente yngstemann, Frank B. på flyplassen. Fint vær og god stemning. Raidet innom noen butikker, dog er jo ikke Bardufoss meget å få ut av.
Så bar det nedover til Bygda, og førstestopp var ikke overraskende Harry på Sporten. Alltid stor gjensynsglede, både på grunn av det å treffe gamle kjente, og selvfølgelig butikkinnehaverens berettigede håp om å få inn noen tusenlapper fra disse gode kundene, iallefall noen av dem. Men nå må det sies at de intensive innkjøpene fra foregående turer hadde medført at arsenalet av fiskeutstyr var absolutt bra. Men Frank B. var ikke helt fornøyd med sin siste stang, den var 10 centimeter for kort og hadde ikke helt den rett schwung, ifølge eieren. Dermed ble 1300 svidd bort på en ny stang. Så var det selvfølgelig en runde på slukveggen og i flueboksene. En ting er iallefall sikkert, disse kundene er vidåpne for gode råd om sluker, fluer og annet greier. Harry ble kvitt nesten hele fjorårslagret av gule, røde, fiolette og svarte metalldingster med krok på!
Så var det Prix da. Flere handlevogner fulle til randen av både tørt og vått. Så bar det til gamle ærverdige Johnstua oppved Stabbursvatnan. Det tar omtrent 5 minutter å få en ryddig hytte til å se ut som om den skulle vært bebodd i ukevis.
Det kribler alltid litt med å få rigget til fiskeutstyret, få duppen og flua på plass. Noen har det årlige balet med å skifte nylontråd, ut fra den tvilsomme antakelse at kvaliteten forringes etter et år etter to. Det tror iallefall sekretæren er noe vrøvl! Etter en del styr bar det ned til det midterste Stabbursvann. Joda, det var liv i ørreten, det ble i alt 7 fisker, hvorav Yngve fikk den mest gunstigste starten med 4 fisker. Lovende! Det kan nevnes at vi traff på Stig Knutsen og en kollega nedmed det ytterste Stabbursvatnet, det vi til vanlig kaller Faienvatnet, oppkalt etter han Faien, eieren av vannet, nå avdøde Halvdan Mortensen. Vi hadde på forhånd spurt sønnen, han Vidar, om å få lov til og fiske. Og Vidar skal ha all honnør for en positiv innstilling, for det setter sine spor å ha 4 personer gående rundt de forholdsvis små vannene i flere dager.
Vel installert på hytta var det tid for mat, og det skulle være ganske unødvendig å si hva det var; knallfersk ørret i rømme, øl og annet tilbehør. Ikke minst i ettertid, i en travel og innimellom triviell hverdag, er det absolutt noen av årets kulinariske høydepunkter disse ørretmiddagene i august. Utpå kvelden kom, for øvrig som avtalt, Stig og kollega på besøk. Unge Knutsen hadde med seg en hel plastikkpose med digre sigarer, førsteklasses vare innkjøpt på selveste Cuba. Ingen av oss er noen røykere, men i denne anledning var det jo naturlig å ta noen drag likevel. Aldri har vel Johnstua vært så disig, til Jonguttens store fortvilelse. Han var ikke helt begeistret for tiltaket. Vi spilte hund også, helt til kl. 4 om natta, da køya kalte. Da var Stig dratt for et par timer siden.
Torsdag 17.8
Gjengen stod opp i 9-tida, heller medtatt og trøtt, delvis med skallebank. Det skjer hvert år; førstekvelden blir for heftig. En god frokost hjalp på, og det var ikke lenge for vi trasket oss ned til vannet igjen. Der holdt vi på lenge og vel, fin fluebris, men ikke det store bittet. Frank J. fikk noen undermåls fisker som kan kranglet seg til en-poeng-størrelse, selvfølgelig!. Vi hadde en liten prinsipiell diskusjonsrunde på minstestørrelse på fisken, uten at vi helt kom frem til noe konkret. Sekretæren foreslår at reglene presiseres klarere på neste tur. Frank B. fikk den peneste fisken, en staslig tre-poenger. Fangsten var til sammen 9 fisker, rimelig bra.
Så bar det opp til hytta igjen, ganske sultne. De 9 fiskene ble lagt i folie, med dill, purre, smør og krydder i buken. Så ble de lagt i Abu-røkeren. Det hadde glatt gått inn på menyen på Bagatelle. Det var absolutt et herremåltid. Etter en rolig stund klødde fisketrangen igjen i fingrene, så da bar det ned igjen. Null fluebris og dermed dårlig bitt. Eneste fangsten var en bra to-poenger til Frank B. Vel installert på hytta i halv-ti-tida var det tid for kveldens hund-runde. Ikke samme kjøret som kvelden før, så det ble køyetid allerede i ett-tida denne kvelden. Det er ganske stor variasjon i evnen til å tåle sene nattetimer blant medlemmene i foreningen.
Fredag 18.8
Opp i 9-tida. Raskt måltid, deretter nedi vatnet for å fiske. Dette viser seg gjerne å være standard rutine på formiddagen. Brukbart bitt. Etter to-tre timer gikk vi tilbake til hytta for å fortære en lunch. Frank B. og Yngve dro til bygda for å proviantere litt mens de andre to fisket litt mer. Når vi kom opp igjen var Frank J’s standard biff klar, godt krydret med Texas kryddermix og masse løk – og poteter da. Stearinlysene var tent på bordet og alt var klappet og klart til et utmerket måltid. Frank har absolutt draget på det biff-opplegget sitt. Til dessert var det nyplukket moltebær med fløte på. En liten kuriositet oppstod da Frank skulle flambere multa i whisky. Ikke søren om det ville brenne. Muligens kan det ha sammenheng med at whisky’en var noe oppblandet med fløte… Ikke den helt store suksessen altså. Smaken var også ny; molte med fløte og whisky var en relativt ny opplevelse, for å si det slik. Tvilsomt alternativ på Bagatelle…
Så var det en rask hundrunde, hvoretter veien gikk ned til Stabbursvatnan igjen. Kveldstid er vanligvis ikke det store, og denne kvelden hadde det blåst opp med solid vind og en smule regn. Da er det bedre å nyte ovnsvarmen i hytta og rigge seg til for atter en hundrunde som varte til litt utpå natta.
Det ble en utpreget mimre-kveld fra hine dager, med gammellærer Finnset (hvil i fred, ærverdige Hermod), Stutebakken, ski, ishockey, UL Solglimt og andre tilsvarende fest-steder, myntkasting med 2-øringer, og senere med 5-øringer, med Otto Hansen som den hardeste lopper, og så vippe pinne da, og kjerringa på boksen, og indianer og cowboy på Kollen… Mange positive aktiviteter som ga rom for mye fysisk aktivitet og frisk lukt, selvstendig lek og mange gode initiativ og påfunn. Allergi, astma og den slags uhumskheter var ukjente begreper. Det er mer grunn til bekymring nå til dags når dagens unge sitter med Playstation foran TV’en, og så denne evinnelige PC’en da. Ikke rart at fysikken skranter.
Lørdag 19.8
Standart opplegg igjen. Etter en enkel frokost bar det ned til vatnan. Mye vind og en del regn gjorde fiskebittet dårlig. Storingene stod tydeligvis på bunnen og sturte. Dermed bar det til hytta for en bedre lunch. Så var det tid for den siste hundrunden. I motsetning til tidligere turer var vi altså godt i rute med å få unnagjort hund-konkurransen. Deretter forsøkte vi fiskelykken igjen, med et like dårlig resultat. På dette tidspunkt lå Bjørn og Yngve best an i fiskekonkurransen, begge med 18 poeng. Så her gjaldt det å trå til på slutten. Men vi avventet midlertidig fiskingen, og Bjørn og Frank kjørte ned til bygda, bl.a. for å få tak i mer gass til gassapparatet. De øvrige to startet opp med middagsforberedelser. Suksessen med ørret i folie, med godt med smør, krydder, persille og dill ble ordnet til igjen, denne gangen med reker og sitron i tillegg. Aud og Ingvald Olsen og Johanne B. var invitert til middag på lørdag ettermiddag, som vanlig – det er etter hvert blitt fast rutine. Da de kom opp var det ferdig dekt til, med stearinlys, rødvin og det hele. Et måltid i ypperste klasse. Som hovedkokk for måltidet må Frank B. få rosende omtale for godt utført kokkearbeid. Gjestebudet var over et par timer senere, og så var det å rydde opp etter kalaset.
Igjen var det tid for litt fisking. Konkurransen måtte avgjøres. Der stod vi og det var ikke napp å få engang. Fisken må ha fått bange anelser etter alt styret nede ved vannkanten over flere dager. Siden det var ”svart hav”, fant Yngve på å gå opp til det lille vannet som ligger mellom Stabbursvatnan og Vegavann, i et håp om at det stod bedre til der. Det kunne bli fiasko eller suksess. Det lille vannet er nå sterkt oppdemmet, slik at vannet går langt utover myra på sørsida, og står langt oppover bjørkestammene, med masse kratt og annet rask uti vannet. Nesten umulig å få kastet ut og dratt inn. Men jaggu, han bet på makk – tre stykker. Stor og feit var den også, ca. halvkiloet. Dette så jo lovende ut, kunne Olsen svare på denne utfordringen? Det ble temmelig mørkt på hjemveien. Frank B. som har en utpreget hang til å få tak i nymotens tekniske dingster, hadde kjøpt walkie-talkie, hvorav jeg hadde en med meg. Og da pep det rett som det var i lomma. Kom til hytta i halv-elleve-tida. Da var det bare å roe ned og finne frem litt vin og øl og slappe resten av kvelden. Hundkonkurransen var jo allerede ferdig. Opptellingen viser at det ble totalt spilt 53 enkeltrunder for å kåre vinner, det tar jo litt tid…
Søndag 20.8
Siste forsøk på å dra i land noen fiskepoeng var på nattstått bruk, som Frank J. og Bjørn er spesielt begeistret for. Sannelig kom de ikke opp med et par fisker. Så var det tid for de tre obligatoriske tilleggsøvelsene. Jmf. nedenfor. Etterpå var det tid for rydding og vasking – det var vel overstått i 12-tida. Så bar det ned til bygda igjen, alle sammen. Det var bare å si adjø og vel overstått for denne gangen. Frank B. og Bjørn dro innom Olsens for en dusj før turen gikk til Bardufoss utpå ettermiddagen. Og Frank J. kjørte til Tromsø med leiebilen. Ses om et år igjen.
KONKURRANSER
1. Fisking
På torsdagen og fredagen var forholdene utmerket for fiskeaktiviteter, bra vær og fin fluebris, På lørdag og søndag var forholdene tilsvarende dårligere. Tidlig viste det seg at det var Bjørn og Yngve som sakte men sikkert dro ifra de andre to karene. Bjørn-patenten med å ha fluene foran dubben viste seg igjen å være en god løsning. Det kan virke som om Frank-guttene ikke helt har draget på dette fluegreiene. Om det berømmelige haill-begrepet har betydning i denne sammenheng skal være usagt. Det som avgjorde konkurransen til Yngve’s fordel var dette sjakktrekket med å ta en tur opp til det andre vannet, der det ble en fin 5-poenger, en 4-poenger og en 2-poenger. God uttelling denne gangen. I konkurransen endte Yngve på totalt 31 fiskepoeng, Bjørn på 26 poeng, Frank J. 12 poeng og Frank B. 11 poeng.
Resultat:
Resultat:
|
Nr.1
|
Yngve
|
10 poeng
|
|
Nr.2
|
Bjørn
|
8 poeng
|
|
Nr.3
|
Frank J.
|
6 poeng
|
|
Nr.4
|
Frank B.
|
4 poeng
|
2. Hund
Det merkelige med hund er at hell og uhell går så skrekkelig i bølger, man kan lenge sitte i uhell-stolen, eller i hell-stolen. Yngve utmerket seg med lite vellykket spilling i perioder, og gikk ut med den ene tre-poengeren etter den andre (den som først får tre tap får et ”kryss”, og vi begynner på nytt igjen). Selv om alle satt der med to kryss, og spenningen var stor, så kunne du forbanne deg på at Yngve fikk det siste. Små marginer enkelte ganger. At årets hundkonkurranse ikke var spesielt vellykket for sekretæren forteller det faktum at han tapte 23 av 53 enkeltrunder. Rett og slett imponerende! Derimot hadde Bjørn en utmerket konkurranse, med bare 9 enkelttap og 0 kryss. Knallbra, rett og slett. Frank-gutta knivet hardt om andreplassen, og ørsmå tilfeldigheter medførte faktisk poenglikhet, begge med 11 enkelttap – delt andreplass.
Resultat:
|
Nr.1
|
Bjørn
|
10 poeng
|
|
Nr.2
|
Frank B.
|
7 poeng
|
|
Nr.3
|
Frank J.
|
7 poeng
|
|
Nr.4
|
Yngve
|
4 poeng
|
3. Tilleggsøvelser
I disse øvelsene er det generalsekretæren som legger opp tre øvelser etter fritt valg.
3a Kubbekast
Her ble 6 kubber plassert i bowling-oppstilling. To omganger med tre kubber. Meget jevnt, men Frank J. dro det lengste strået med 9 treff, deretter fulgte Frank B, med 8, Yngve med 7 og Bjørn med 6. Egentlig relativt skuffende av sekretæren, godt meritert som han er fra glansdagene i HV-konkurransene med håndgranatkastingen på Torpo.
3b Presisjonskast med dubb
Dette er en gjenganger. Her har nok utstyret en viss betydning, lange stenger er lettere sikte med enn korte. Det dreier seg om å være nærmest tre mål, ca 15 meter avstand, 20 meter og 25 meter. Her har Frank J. gode tradisjoner, og atter en gang dro han seieren i land.
3c Avstandsbedømmelse
Her blir det avmerket tre punkt i terrenget, hvoretter avstanden skulle anslås. Summen av feilmarginene bestemte rekkefølgen. Dette var en typisk militær sak der Frank B. utvilsomt har visse fordeler med sin lange militære karriere. Dette med at summen av avstandene skulle regnes som utslagsgivende var litt skummelt, for man kunne ha temmelig rett på tre av de og bomme totalt på den lange avstanden. Det var nettopp det som skjedde. Frank J. traff fint på langavstanden, og dermed dro han inn sin tredje seier i tilleggsøvelsene. Intet mindre enn imponerende.
Resultatet i tilleggsøvelsene:
|
|
Kubbekast
|
Dubbekast
|
Avstandbed.
|
Klassiffer
|
Poeng
|
|
1. Frank J
|
Nr 1
|
Nr 1
|
Nr 1
|
3
|
5 poeng
|
|
2. Frank B.
|
Nr 2
|
Nr 3
|
Nr 2
|
7
|
4 poeng
|
|
3. Yngve
|
Nr 3
|
Nr 2
|
Nr 4
|
9
|
3 poeng
|
|
4. Bjørn
|
Nr 4
|
Nr 4
|
Nr 3
|
11
|
2 poeng
|
Minus/plusspoeng
Her ble det bestemt at det ikke forelå noen spesielle grunner til å tildele minus eller plusspoeng.
Sluttstilling i årets MeiteMack-tur
|
|
|
Fisk
|
Hund
|
Tillegg
|
Pluss/Minus
|
Totalt
|
|
1
|
Bjørn Olav Olsen
|
8
|
10
|
2
|
0
|
20 poeng
|
|
2
|
Frank William Jon
|
6
|
7
|
5
|
0
|
18 poeng
|
|
3
|
Yngve Bersvendsen
|
10
|
4
|
3
|
0
|
17 poeng
|
|
3
|
Frank Bersvendsen
|
4
|
7
|
4
|
0
|
15 poeng
|
Det annonseres herved at MeiteMack for året 2001 er Bjørn Olav Olsen
Yngve fikk sin gullforgylte tørkede ørret som årets fisker. Hundtrofe mangler for tiden, og Bjørn fikk sitt velfortjente hovedtrofe som årets MeiteMack, det digre Mack-skiltet.
Dermed er det bare å slå fast at årets MeiteMack-tur er vel i havn.
På gjensyn!
Yngve Bersvendsen
sekretær