Referat fra

MeiteMackens Venners tur 2002.

Årets generalsekretær var Frank Bersvendsen. Fast referent og sekretær er som vanlig Yngve Bersvendsen. Turen ble arrangert siste helg i august.

Aller først må det bemerkes at årets tur er den tiende i rekken. 10-års jubileum altså, og en liten milepæl i MeiteMackens historie. Til tross for at den ene etter den andre nå etter hvert runder de halvt hundre, er alle fremdeles i fysisk og psykisk bra stand og ved friskt mot. Det er også vel verdt å bemerke at enkelte har slått seg solid opp innen det forretningsmessige i løpet av disse ti årene, med inntekter i millionklassen. Det er ikke annet å si om det enn at det er imponerende og krever respekt for pågangsmot og evner. Så ikke kom å si at det mangler to i sørreisaværinger og semi-sørreisaværinger! Medlemmene i MeiteMackens Venner gjør absolutt ikke skam på bygda i Midt-Troms.

Etter inngående research blant kontaktpersoner innen bank- og finans, hadde Frank B. utpekt et sted langt oppi Østerdalen. Relativt greit for østlandsbeboere, mer problematisk for vestlandsbeboere som sekretæren, med en latterlig togreise som fra Hønefoss svinger innom halve østlandet før toget karrer seg til hovedstaden! Typisk Ola Dunk.

Onsdag

Med Bjørns ganske ferske Mitsubishi Galant gikk det radig oppover fra Oslo i en snittfart på 120. Et svare strev å holde oversikten over de fotoboksene langs veikanten, for da må farten ned. 26-27 mil gikk fort unna, til et sted som hette Haneberg, dvs. tre hus, en bensinstasjon og en veikro. Her fikk vi hyttenøkler av bensinstasjoneieren, og 5-6 kilomenter videre oppover dalen bar det oppover en grusvei til skogs. Aursjøene var vissnok stedet. Veldig fin tømmerhytte, med peis og det hele. Hytta lå meget pent til, med et vann like ved og et annet vann et par hundre meter unna på den andre siden. Generalsekretæren skal ha honnør for godt utført research og valg av sted.

Mesteparten av dagen gikk naturligvis med til reise, og vi var ikke fremme før i halv ellevetiden om kvelden. Da var det for sent og for mørkt for fisking. Derimot var det en fin tid for kortspilling ("Hund", også av barbarer kalt "Mattis"). Og tiden var ikke minst inne for å smake litt på den utmerkede cognac'en "Skarven", som Bjørn hadde kjøpt. Flaske-reportoaret var forresten imponerende.

Ofte går det slik at den første kvelden blir i røffeste laget rent promillemessig, iallefall for enkelte. Men denne gangen gikk alt relativt rolig for seg. Til gjengjeld ble det meget harde tak rundt hund-bordet, helt til kl. 02.40. I denne omgangen var det generalsekretæren og sekretæren som fikk hardest medfart. Men morgendagen bringer nye sjanser...

Torsdag

Allerede i 8-tida var gjengen på beina igjen. Fint vær, og det ble rigget til med frokost ute på benken. Apropos Frank J. , herbalifekongen, han har jo et eget opplegg i form av piller og pulver. Det er et imponerende syn når han finner frem til pillekabinettet, en flat plastboks med et utall rom inni, ca. 12 X 24, fylt til randen av godsaker i alskens former og farger. Enda mer imponerende er når et par dusin, eller der omkring, piller skal inn i håndflaten hans. Det er på håret at det er plass til alt. Og idet hele greia er på vei inn i gapet, som dog har et anselig volum, er det nesten slik at vi andre sitter og gaper for å hjelpe til! Men sekundet senere er hele greia skylt ned med en skvett vann, og bollekinnene er igjen borte. Her er det snakk om flere års trening. Som sagt, meget imponerende.

Så var det omsider tid for å rigge til fiskestengene. Siden dette var skogsvann, til dels med siv langs kantene, var det ganske uhøvelig å fiske fra land. Da passet det fint at det var en båt og en kano i det nærmeste vannet, og en båt i det andre. Så da tok Frank J. og Yngve ut båten i det nærmeste vannet, mens de andre to gikk de 250 meterene til det andre. Vi forsøkte først spinner, og Yngve gikk en 1-poenger. Forsøkte også flue og dubb, og litt napp var det, om ikke all verden.

Utpå dagen ble det noen nye hund-runder før gjengen kjørte ned til bensinstasjonen for proviantering. Det er den dyreste makrellboksen som er solgt nord for Sinsenkrysset, men slikt står man av.Vel tilbake ble det servert ørret a la Frank Jon: stekt ørret surret i en hel boks sæterrømme, med poteter til. Enkelt, men en rett som holder seg meget godt.

Etter middag var det atter tid for fisking. Det viste seg at den mest effektive metoden var å kaste ut med makk på sjølfiske på bunnen. Temperaturen i vannet var høy etter den fine sommeren, og da står fisken og sturer på bunnen der det er litt dypt. Sekretæren, som aldri helt har vært fortrolig med denne slags uintelligent og tilfeldig fiske, og rodde rundt og rundt på vannet med dubben og flua på slep, faktisk med ganske godt resultat, viste det seg.

Kveldstid er korttid, som vanlig. Atter flere tøffe runder, men vi køyet ganske tidlig etter gårdagens stabaser, sånn i halv ett-tida.

Fredag

Spreke som vi er, var vi oppe i 8-tida. Det er jo alltid noen som skal bale tidlig om morgenen, da det er visse som er ganske typiske A-mennesker, mens andre er utpregede B-mennesker. Det ble utefrokost med egg og bacon, svensksmuglet det meste. Frank B. hadde iallefall hamstret kjøttpålegg i alle varianter. Så bar det i båtene igjen, og det ble litt fisk på de fleste, bl.a. et par pene 3-poengere. Vi la stengene på sjølfiske, og ordnet oss i reinlavet, som det var masse av, for nye hundrunder. Vel ferdig med det dro Frank B. og Yngve i retning av et nes der vi hadde stengene våre. Det ble større problemer med de to herrer som skulle ut i kanoen. Sånn smått installert i den ruggete og smale farkosten, klarte de å vippe den til siden såpass at den tok inn vann - og mer vann - og vips, her vippet hele greia rundt, inkludert de to matroser. Det er ganske klart at for to karer der ekstremsporten har begrenset seg til golf og bowling, var dette en relativt prekær situasjon, en brutal kontakt med naturelementene som kom brått og uventet på. Det sies at i slike situasjoner spiller livet i revy, og det er mulig at dette var tilfelle her også. Etter en stund dukket de imidlertid opp av vannet, Frank J. kavende i crawl, Bjørn i ivrige dobbelttak, på tross av at dybden var ca. 80 centimeter. Deres hektiske svømmeaktivitet viste at de i øyeblikkets alvor var stedsforvirret, og handlet som om de var midtfjords et sted. De fysiske lover måtte ha vært tilsidesatt noen sekunder, for begge presterte å komme opp med caps'ene på hodet. Et åpenbart under. Etter noen storøyde sekunder var det bare å la gapskratten runge. En høydare, som søta bror sier.

Dryppende våt kom det seg oppi båten igjen og fikk padlet seg til hytta. Mobiltelefoner ble lagt til tørk, og tørt tøy tatt på. Så var det middagstid. Det ble grillede koteletter og kyllinglår. Ok, men ingenting opp mot fersk ørret med tilbehør, etter sekretærens mening da...

Etter en kjapp kaffe var det tid for kort igjen. Vi gjorde unna to hovedrunder, og dermed hadde vi allerede spilt ferdig til sammen 9 runder av de 10 som regelverket tilsier. Allerede ved 9-tiden var vi ferdig med de to rundene, men kvelden var jo enda ganske ung. De verbale temaer på turene er jo mangt og meget, og diskusjonen denne gangen sneiet innom medlemskap i diverse losjer. Og da det viste seg at to av medlemmene faktisk var medlemmer i hver sin losje, gikk temperaturen raskt i været. Frank J. hadde riktignok meldt seg ut av "verstingen" Frimurerlosjen etter et ganske kort gjesteopphold, men Bjørn var medlem i Odd Fellow, riktignok et ganske passivt medlem. Det ble heftige runder med de to andre, der spesielt Frank B. viste seg å være en beinhard losjehater som med stort patos og veivende kroppsbevegelser la ut om elendigheten. I slike settinger blir det gjerne hyppigere nippet til glasset, og promillen var jevnt og trutt oppadgående, i takt med temperaturen på diskusjonen. Men etter hvert roet det hele seg pent og pyntelig, og folket kom seg etter hvert til sengs i ett-tiden, stadig på til dels kraftig oppadgående promille.

Lørdag

Dagen begynte allerede kl. 03.20 for enkelte, faktisk meget brutalt med et avsindig brak. Det var unge Bersvendsen som ramlet fra overkøya og gikk i gulvet så støvfokket stod. Det ble naturlig nok et helt oppstuss, og Frank J. fikk etter hvert geleidet den uheldige ut døra for å late vannet, noe som vissnok var formålet med operasjonen. Vel ferdig med det var jobben å få karen opp i køya igjen, for ikke å snakke om å få han inn i en sovepose! Det var en komplisert affære, og den soveposen fungerte bare som dyne resten av natten. Etter at sjauen var overstått, fikk vi igjen blund på øynene, helt til i 8.30-tida. Kveldens begivenheter hadde medført at formen var uggen. Men det ga seg etter hvert. En enkelt frokost hjalp på.

Etter hvert karret vi oss i båtene, men det var stort sett bare sekretæren som fisket aktivt, dvs. rodde rundt med dubben og flua på slep. De andre satset på sjølfiske fra land. Så var det "hyttekos" innimellom, bl.a. med den siste hundrunden, som for øvrig ble en meget spennende og dramatisk affære, da stillingen var relativt jevn.

Til middag ble det servert grillet ørret i folie, med salt, pepper og smør. Meget velsmakende. Fiskekonkurransen gikk nå mot sin avslutning, og en siste sjanse bestod i å legge stengene på sjølfiske natta over. Så var det å gjennomføre de tre tilleggsøvelsene: Knivkast på ballong festet til en snor mellom to trær, kubbekast, og presisjonskast med stang. Vi gjennomførte de to første, mens den siste ble utsatt til søndag pga. tussmørket som senket seg. Jmf. resultater lengre ned i referatet.

Lørdagskvelden forløp ganske rolig, faktisk var det problemer med å fått tatt knekken på den siste skvetten i whiskey-flaska. Ikke usannsynlig at det hadde sammenheng med kvelden i forveien. I ett-tida var kvelden omme.

Søndag 20.9

Avreisedagen bærer preg av rydding og reisevirksomhet. Stengene ble hentet, og her kom Frank B. tilbake med den største fisken vi fikk på turen, en staselig ørret på 550 gram. Så skulle hytta ryddes og vaskes. Siste tilleggsøvelse ble avviklet, etterfulgt av en enkel frokost, der siste biten av den cognac-dynkede svenske-salamien omsider ble fortært. Alt kl. 11 var det i vei de 26 milene til Oslo. Her ble Frank J. satt av ved sentralbanestasjonen, mens de øvrige dro hjem til residensen til Frank B. på Oslos beste vestkant. Skal si han har ordnet seg med et standsmessig hus. Det ble tid til en rask dusj og et traktement bestående av fiskekaker og pizza, før Bjørn og sekretæren kjørte til Geilo, der Bjørn skulle på et revisor-kurs, og Yngve tok toget videre til Bergen.

Så var altså jubileumsturen over. En overmåte fin tur, fint vær, bra fiskeforhold, grei hytte i en pen natur. Godt å se at de "gamle ørner" fremdeles holder koken.

KONKURRANSER

1. Fisking

Som allerede nevnt utviklet det seg slik at det var sekretæren som fisket mest aktivt fra båt, da han synes at denne formen for fiske er adskillig mer interessant og artig enn å vente på at en eller annen ørret skulle bite på bunnfiske! Det viste seg også at i lengden var dette lønnsomt, for Yngve sikret seg en tidlig ledelse som han ikke gav fra seg i løpet av årets tur. Relativt klar poengseier til sekretæren i årets fiskekonkurranse. Yngve fikk i alt 15 fisker, hvorav 10 en-poengere, 2 to-poengere og 2 tre-poengere, til sammen 20 poeng. Relativt små fisk altså. Frank J. fikk 4 en-poengere, 3 to-poengere og 1 tre-poenger, til sammen 11 poeng. Frank B. fikk 1 en-poenger, 3 to-poengere og 1 fire-poenger, til sammen 11 poeng. Bjørn fikk 4 en-poengere, 1 to-poenger og 2 tre-poenger, til sammen 12 poeng.

Resultat:

Nr.1	Yngve	10 poeng
Nr.2	Bjørn	8 poeng
Nr.3	Frank J.	5 poeng
Nr.3	Frank B.	5 poeng

 

2. Hund

En fordel med det omfattende sjølfiske-opplegget var at det ga mer romslig tid til hund-spilling. Det har ikke hendt før at det meste er unnagjort allerede på fredagen. Det ble utkjempet mang en hard dyst, ofte med små marginer. En opptelling viser at det ble spilt 62 enkeltrunder for å få avviklet konkurransen. Det skulle vise seg at det var Bjørn som fikk størst problemer i årets konkurranse, men det var ganske jevnt og tett helt til det siste. Til slutt var det Frank J. som dro seieren i land.

Resultat:

Nr.1	Frank J.	10 poeng
Nr.2	Yngve	8 poeng
Nr.3	Frank B.	6 poeng
Nr.4	Bjørn	4 poeng

 

3. Tilleggsøvelser

I denne øvelsen er det generalsekretæren som legger opp tre øvelser etter fritt valg, dog viser det seg at visse tilleggsøvelser har en tendens til å gå igjen, uten at dette egentlig er nødvendig. Fantasien er på nedadgående tydeligvis.

3a. Kubbekast

Her ble 5 kubber plassert på en litt skjev linje sett fra kasteren, og med et par meters mellomrom fra ca. 15 meter og utover. Så var det om å gjøre å treffe de med fem andre kubber, i alt tre omganger. Det viste seg ikke å være helt enkelt, men her var det Bjørn som vant med 5 treff, Yngve med 4 treff, mens de to andre fikk tre treff hver, og i en omkastrunde vant Frank J. tredjeplassen.

3b Ballongtreff med kniv

Her ble en ballong festet til et tau spent mellom to trær. Og poenget er naturligvis å treffe denne med et velplassert knivkast fra tre meters hold. Dette er absolutt ikke enkelt, for en ting er å treffe, en annen ting er å treffe med spissen av kniven, noe som er nødvendig for å få den til å smelle. Det var 10 kast hver. Her ble det 10 bom på Bjørn og Frank B, mens Frank J. traff på kast nr. 8, og sannelig, her traff også Yngve på kast nr. 8. Da ble det omkast, der Yngve dro i gang seieren med et utsøkt underarmskast på tredje forsøk.

3c Presisjonskast med stang

Dette er en gjenganger. Nytt er at vi brukte samme stang, det sikrer like forhold. Det dreier seg om å være nærmest tre mål, ca 15 meter avstand, 20 meter og 25 meter. Igjen var det Yngve som slo til, tett etterfulgt av Bjørn.

Resultatet i tilleggsøvelsene

	Ballongtreff	Kubbekast	Stangkast	Klassiffer	Poeng
1. Yngve	Nr 1	Nr 2	Nr 1	3	5 poeng
2. Bjørn	Nr 4	Nr 1	Nr 2	7	4 poeng
3. Frank J.	Nr 2	Nr 3	Nr 3	8	3 poeng
4. Frank B.	Nr 3	Nr 4	Nr 4	11	2 poeng

 

Minus/plusspoeng

Her ble det bestemt at det ikke forelå noen spesielle grunner til å tildele minus eller plusspoeng. Korrekt oppførsel av alle mann!

 

Sluttstilling i årets MeiteMack-tur

Nr	Navn	Fisk	Hund	Tillegg	Pluss/Minus	Totalt
1	Yngve Bersvendsen	10	8	5	0	23 poeng
2	Frank William Jon	5	10	2	0	17 poeng
3	Bjørn Olav Olsen	8	4	3	0	15 poeng
4	Frank Bersvendsen	5	6	1	0	12 poeng

 

Det annonseres herved at MeiteMack for året 2002 er Yngve Bersvendsen

.

Yngve fikk høytidelig overrakt en meget fargerik glassfisk av den runde akvariumtypen, som han selv hadde funnet på et loppemarked. Frank Jon hadde vært på besøk hos en gullsmed, der han fant en pen og pyntelig liten hund i vinrødt glass, unnselig men pen. Dyr var det også. Hundtrofet ble overrakt Frank J. selv for sin gode innsats rundt kortbordet.

Dermed er det bare å slå fast at årets MeiteMack-tur var over for denne gang.

På gjensyn i 2003!

Yngve Bersvendsen

sekretær