Referat fra

 

MeiteMackens Venner sin tur, 12-15 august 2004

 

 

Så var det atter tid for årets MeiteMack-tur. Stedsvalget var hytta til Bjørn på Golsfjellet – i alle fall som utgangspunkt for videre ekspedisjoner. Knallvær over hele Sør.Norge, med 25-30 grader, som vanlig på disse Hardangervidda-turene. Gjengen møttes på torsdag på Gol i halv 2-tida, i 29 stekende varmegrader. Den sedvanlige proviantering av mat og drikkevarer måtte ordnes, likeså en liten tur på sportsbutikken. På grunn av tørre tygge- og svelgeorganer forårsaket av sydentemperaturen, gikk turen til nærmeste utested for å leske slimhinnene med en pils. Imidlertid måtte pilsglassene ryddes av bordet for å få plass til alle de nye slukene Frank B. hadde kjøpt inn – rundt 40 stykker. Her skulle det ”spinnes” i vannene rundt om!

 

Så gikk ferden til hytta. Heten var enda brutal, og krevde raskt indre nedkjøling med noe malt- og humlevann. Kortstokken ble funnet frem. Hundkonkurransen (”Mattis” som noen så udannet kaller spillet) er en lang og hard affære, og tida må utnyttes godt for å rekke å bli ferdig før hjemreise. Første runde ble en jevn sak der Yngve trakk det korteste strået og fikk seg en ”strek” (først med 3 enkelttap).

 

Etterpå satte Frank J. og Bjørn i gang med middagslagingen. Forrett: En halv avokado dekt med tynne skiver laks, pyntet med asparges. Estetisk pent og meget smakfullt. Hovedrett: Entrecote med utsøkt saus, godt med stekt sopp, broccoli, hvitløk, krydder. To serveringer, med både hvit- og rødvin til. Av alle middager som Frank J. har hatt sjefskokkansvaret for, tok denne absolutt kaka. Gjett om gjengen var godt forsynt!

 

Etter 20 minutters landligge i stabilt sideleie var det tid for fisking. I 8-tiden går sola ned og det skjømmes litt, og da er det best fiskeforhold. Kjørte ned til et fint elveområde ved utløpet av Tisleifjorden. Stille vær og godt med mygg. Mye småvak, men dårlig bitt. En meget vakker kveld med en rødskimrende vesthimmel og lynglimt i det fjerne øst. Yngve gikk litt nedover elva, og på returen, etter et sleivkast mellom noen steiner, der bet det sannelig på en fin 750-gram’er. En god 5-poenger. Det ble ikke mer fisk, så i 11-tida dro vi tilbake til hytta, hvoretter det var tid for en ny hundrunde. Denne gangen var det Frank B. som dro på seg tre kjappe enkelttap, og dermed en strek i regnskapet. God cognac til. Køyet i halv 2-tida.

 

Fredag

Opp i 9-tida. Frokost. Allerede kvelden før hadde Frank J. bestilt overnatting på Nøsen Fjellstue. Dermed gikk ferden i den retning. Men på veien stoppet vi for å fiske litt der vi var kvelden før, uten hell. Stoppet også for å teste fiskelykken i elvekulpene ned fra Storfjorden, og her fikk Frank J. og Bjørn hver sin pene ørreter. Ganske imponerende i den stekende sola.

 

Veien gikk så til Nøsen, en gammel og ærverdig fjellstue ved den svære Storfjorden. Fine små salonger. Det ble jo selvfølgelig en runde pils. Hvoretter saker og ting måtte ordnes, som å leie båt og motor for en fisketur utpå fjorden på kveldstid. Men først slappet vi litt av i godværet. Dog ikke for lenge, for vi måtte jo prøve en elv som rant ut innerst i Storfjorden. Fint område med flere vann, men null respons. I 8-tida var det å kjøre ned til naustet og komme seg utpå fjorden med båt. Tøffet av gårde i solskinnet, lettkledde og med 4 stenger ute og Frank B. som styrmann, med 0 promille, noe enhver tilskuer ville veddet et par whisky på at så IKKE var tilfelle. Det ble forsøkt med diverse redskaper; spinner, makk, flue, gummifisk og hele pakka. En liten halvtime gikk før det ble napp, da sekretæren (Yngve) bar i en ørret. En god 2-poenger, altså ikke all verden i et vann med fisk på 2-3 kilo. I 9-tida gikk sola ned – det ble raskt kjøligere – merkbart kjøligere – noe vi ikke hadde tatt høyde for i våre bekledningsbetraktninger. Litt småvind var det også. Og når vi satt det temmelig uvirksom i singlettene, ble det heller hustrig. Imidlertid dro Bjørn opp en liten abbor. Kulden gjorde dog at styrmannen satte kursen i retning land, egentlig alt for tidlig ift. tidspunkt og fiskemuligheter. Og det ble gasset litt på, litt for mye for å få et effektivt fiske. Og det ble gasset mer på, og enda litt til – fortere – fortere. Til slutt var det rene MTB’en som fosset av gårde, hvit om baugen og med fiskeredskaper hengende etter med hvite torpedostriper etter seg i vannoverflaten. Hva tenkte folket i de andre båtene nå? Sikkert noen fra asylmottaket… Dyr fisk ble det også, med en kilopris på ca. kr. 600. Akk ja.

 

Vet på land gikk det rake veien til Nøsen, der vi fikk varmen tilbake i kroppen, godt hjulpet av to heite hamburgere. Deretter var det bare å benke seg rundt kortbordet. Stedets eier hadde jo for lengst oppdaget at her var det penger å hente, så pilsen var raskt på bordet når det var aktuelt, dog trakk sekretæren seg noe ut av drikkepresskjøret. Med ca. 2.3 i promille fant nå Frank B. ut at det var tid for finere drikke, så han bestilte en Rioja (?) Grand Reserva 1995 til kr. 400, vel temperert etter å ha stått på øverste hylle i 30 grader. Det hele ble avsluttet med en runde pils på alle. Mye ståhei med diverse gjester fra Vinstra og vårherre vet hvorfra… Relativt høy sigarføring, men i seng på annekset vårt i halv 3-tida.

 

Lørdag

Rask dusj. Frokosten ble fortært på Nøsen. God tid, for fisket er temmelig umulig så lenge sola skinner fra blank himmel. Gjorde opp det økonomiske med vertene, og kjørte etter hvert til våre to fiskeplasser ved utløpet av ”fjordene”. Ved Tisleifjorden kastet vi bare bruket ut på sjølfiske, og vi rigget oss til i gresset for kortspill. Det ble to rundet, i det hele tatt, hundspillingen hadde veldig god fremdrift. I 4-tida dro vi til hytta til Bjørn. Uheldigvis sneiet vi en stein oppover grusveien slik at fordekket punkterte. Det var ikke annet å gjøre enn at Bjørn og Frank B. dro de to milene til Gol for å få ordnet sakene, noe som jo tok et par timer og vel så det. I mellomtiden ordnet de resterende to i stand til middag, og den var omtrent serveringsklar når de kom tilbake. Det ble naturligvis stekt ørret, poteter og godt med rømme. I tillegg med muligheter for blåskjell som supplement.

 

Planen var deretter å dra på en siste fiskerunde, men med stinn ørretmage, og enda uforholdsmessig mye av diverse drikkevarer på lager, ble det til at vi bare slappet av utover kvelden, med vin, øl, cognac, whisky – alt etter behag. Vi hadde kun den tiende og siste hundrunden igjen, og den gikk temmelig smertefritt, i likhet med de 9 øvrige. Men kvelden var fortsatt ung, som det heter, så vi tok også den første av de tre tilleggsøvelsene, det utfordrende spillet yatzy. Da det var vel ferdig, ble det sannelig også tid til bare å sitte å vase og mimre om henrunne tider, noe den observante leser har registrert at det normalt blir liten tid til på disse MeiteMack-turene. I to-tida var det atter køyetid.

 

Søndag.

Reisedag. Men først frokost med bl.a. laks, egg og bacon, med unntak av Frank J. som baler med disse pillene og dette pulveret fremdeles. De to siste tilleggsøvelsene ble avviklet, og det økonomiske gjort opp. Nøsen-oppholdet ble ikke spesielt billig, til tross for at det bare kostet 99 kr. i overnatting pr.stk. Det må her nevnes at sekretærens andel av Nøsen-utgiftene ble rundhåndet sponset av de tre andre, noe han takker så meget for. Rydding og støvsuging ble gjort unna, og i 12-tida gikk turen til Gol. Her ble det tid til en is og et par aviser, før sekretæren fant bussen sin som gikk i vesterled, mens de resterende kjørte i østerled.

 

Dermed var den 12. MeiteMack-turen over siden vi begynte med regelmessige årlige turer i 1992. En aldeles fin tur, i vel godt vær, uten de store utskeielser, verken fysisk, mentalt eller på andre måter. Som det høver seg dannede herrer midt i livet – sånn omtrent.

 

 

KONKURRANSER

 

1. Fisking

Fiskekonkurransen bar preg av problematiske værforhold, og dermed lite fisk. Til sammen ble det kun tatt opp 5 fisker! Yngve og Bjørn fikk to stykker hver, Frank B. fikk en. Det er ikke rare greia, ikke mer enn 10 minutters fiske ved Øvre og Nedre MeiteMackkjønn i Sørreisa ville ha utgjort. Nå var heller ikke innsatsen i solskinnet all verden for å dra flere fisker på land, men dog er det ikke resultatet meget å skryte av.

 

Resultat:

Nr.1	Yngve	10 poeng
Nr.2	Bjørn	8 poeng
Nr.3	Frank J.	6 poeng
Nr.3	Frank B.	4 poeng

 

2. Hund

Årets hundkonkurranse ble tidenes mest spennende og jevne. Close race, som det heter. Første runde tapte Yngve, deretter fikk Frank B. to strake, og lå dermed noe tynt an på dette tidspunkt. Etter dette var det en jevn fordeling av tap. Det endte med at Yngve ble sist med tre tapsrunder, totalt med 14 enkelttap. Dog hadde også Frank J. også 3 tap, men med 11 enkelttap. Bjørn og Frank B hadde 2 tapsrunder, med hhv. 13 og 12 enkelttap. Det gjør at Frank B. på knappest mulig margin berger tittelen som Årets Hund. Rekkefølgen ble faktisk avgjort på siste enkeltrunde, og en så jevn konkurranse har det aldri vært tidligere i MeietMackens historie.

 

Resultat

Nr.1	Frank B.	10 poeng
Nr.2	Bjørn	8 poeng
Nr.3	Frank J.	6 poeng
Nr.3	Yngve	4 poeng

 

 

Etter fiske- og hundkonkurransen var stillingen tett: Bjørn ledet med16 poeng, Yngve og Frank B. 14 poeng og Frank J. 12 poeng. Tilleggskonkurransene ville avgjøre det hele, der Frank J. nok var avhengig av et solid resultat for å henge med.

 

 

3. Tilleggsøvelser

Generalsekretær Olsen hadde lagt opp til disse krevende øvelser:

 

A. Yatzy

Yatzy, dog utvunget, er jo ikke den største mentale utfordringen. Tre runder. Men det ble jevnt i teten, der total poengsum ble: Frank J.: 764, Frank B.: 761 (jevnt hva?), Bjørn: 732, Yngve: 651. Sekretæren har aldri hatt særlig sansen for tall…

 

B. Myntkast

En gammel klassiker fra unge år: Kast på strek. Tidligere tiders to- og fem-øringer var byttet ut med 20-kronere, noe som sier litt om tiden vi lever i nå til dags. Tre pengestykker hver, nærmest streken. Vinneren ”takes it all”. Igjen vant Frank J. an begynte å bli farlig i sammendraget…

 

C. Dubbkast

Å komme nærmest tre markeringer i terrenget med stang og dubb er blitt et fast innslag, naturlig nok med de aktiviteter som denne foreningen bedriver. Frank B. hadde denne gangen favorittstempelet siden han hadde vunnet en tilsvarende konkurranse på Storo-senteret i Oslo, med 800 kr. i premie som resultat. Men lykken var ikke helt med på Golsfjellet. Nerver? Det ble Yngve som dro seieren i land.

 

Resultat i tilleggsøvelser:

	Yatzy	Myntkast	Dubbkast	Klassiffer	Poeng
1. Frank J.	Nr 1	Nr 1	Nr 3	5	5
2. Frank B.	Nr 2	Nr 2	Nr 4	8	2.5
2. Yngve	Nr 4	Nr 3	Nr 1	8	2.5
4. Bjørn	Nr 3	Nr 4	Nr 2	9	1

 

 

Puss/minuspoeng

Generalsekretær Olsen hadde intet å bemerke til medlemmenes adferd i år. Ingen poeng å gi her. Dog vil sekretæren fremheve Bjørns innkjøp av flott premie som et godt initiativ. Som et lite minus var at Yngve hadde glemt fisketrofeet.

 

Dermed gikk det slik:

 

Årets MeiteMack, resultater:

Nr	Navn	Fisk	Hund	Tilleggsøv.	Pluss/Minus	Totalt
1	Bjørn Olav Olsen	8	8	1	0	17 poeng
2	Frank William Jon	6	6	5	0	17 poeng
3	Frank Bersvendsen	4	10	2.5	0	16.5 poeng
3	Yngve Bersvendsen	10	4	2.5	0	16.5 poeng

 

Usedvanlig jevnt over hele linja. For å få dette avgjort måtte statuttene presiseres bedre: Ved poenglikhet har den vunnet som har vunnet en av hovedøvelsene hund eller fisking. Dersom ingen har blitt best her heller, vinner den som har mest poeng i hund pluss fisking.

Ingen av disse to vant noen av hovedøvelsene, men Bjørn erklæres som vinner siden han har 16 poeng her, mens Frank J. har 12. Der er ikke teknisk mulig å skille på Frank B og Yngve, og de får dermed en delt tredjeplass.

Du snakker om kiving til siste slutt. Vel blåst!

 

Det annonseres herved at årets MeiteMack er Bjørn Olav Olsen

Bjørn ble høytidelig beæret med tittelen. Premien hadde han selv kjøpt: En svær og flott bok om Hardangervidda.

 Dermed er årets MeiteMack-tur var over for denne gang.

 

  På gjensyn i 2005!

PS. Vi har allerede fått invitasjon til neste års tur fra Frank J.: Huset til Rannveig og co. i Finnmark. Turen blir kalt ”William Jon Memorial Trip” siden det er 20 år siden ”good old” William var med på vår første fjelltur i 1984, på en tid da MeiteMackens Venner enda ikke var kommet i organiserte former.

 

Yngve Bersvendsen

Sekretær/referent