30. des, 2016
Referat 2016
Som så mange ganger før, årets tur gikk av stabelen i «Troms-i-miniatyr-kommunen» Sørreisa, denne lille perlen av et sted, innrammet av Solbergfjorden i vest, Børringen og Gumpen i sør, Middagsfjellet og Hjertind mot sørøst, Vakkerhompen, med utsikt mot fagre Målselva, i øst, og Berrskallen og Lysheia i retning nord. En helt knall boltreplass å tråkke sine barne- og ungdomssko.
Frank B. og Bjørn kom langveisfra, fra det mer flate og ødslige Østlandet, mens Frank J. kom fra det mer spenstige Finnmark. Yngve var allerede på plass i Bygda, og var glad for å komme seg unna alt det forbannede vestlandsvannet for en 10-12 dagers tid. Og som tradisjonen tilsier, treffpunktet er hos modern, ho Johanna, i Sykehjemsveien 87. Her stilte 96-åringen opp med kaffe og vafler, som vanlig er, med godt humør og sin noe skeive humor, beklaget hun seg over at servicen ikke var helt som i gamle dager, og at helsa slett ikke var som for 75 år siden. Hun er tilgitt! Og vi andre skal være sjeleglad hvis vi kommer opp i en slik alder, såpass oppegående som hun tross alt er, særlig «i huet». Verten ble vartet opp med status for hvordan det har gått med gjengen det siste året, om helsa, om nye bekjentskaper, om aktiviteter, jobb, kjerringer, samboere, unger, hus og hjem og hva det nå enn skulle være.
Så opp til basecamp; Johnstua oppe ved Stabbursvatnan. Men siden dette var en søndag, 14. august, hadde Yngve allerede vært på butikken dagen før for å kjøpe inn mat og drikke. Og vin og sånt, det har de bare på forblåste Finnsnes, så dermed måtte det gå i øl i år, i til dels store mengder, det er fire ølmager å fylle. Og mengden mat og øl utgjør mer enn et par bæreposer, så bilen til tante Aud måtte rekvireres for transport. Og jammen sa man øl.. det er jo kommet til et utall varianter, der noe av poenget var å få med seg en six-pack av hver sort som nå Mack tilbyr. Det er Midnattsol og Kveldsol og Morrasol, og Nordlys og Blålys og Tåkelys. Og det er Håkon og Olav og Magnus og Mette Marit, og var det ikke en Tallulah Isadora Angelica-variant også (og nå måtte jeg pinade google litt…)?? Så det ble et utall med six-pack’er, og bilen til Aud ble fylt til randen. I smakstesten vår var vi enig om at Håkon var best, men også i at alle sortene gruset det fæle avløpsvannet til Ringnes, Hansa, Grans og Aas og hva nå røkla heter alle sammen.
Plattingen utenfor hytta ble rigget til med stoler og bord, og fire Midnattssol. Hovedstatus på tingenes tilstand ble oppsummert, der det sentrale nå var å få konstatert at alle var kommet i samme båt, vi hadde bikka over de 60, også ferskingen Frank B, og at vi alle dermed hadde fått tilbud i posten om å abonnere på «Vi over 60», egentlig en grov fornærmelse, som ikke brakte noe annet enn berettiget harme! Og det måtte jo skje: Nå er det ikke bare fyllmassen i tennene om må skiftes ut med plast og metaller med jevne mellomrom, men hele legemsdeler. For i løpet av året var et halvt kilo titan blitt plassert i FJ’s hofte. Dermed ble gangen hans noe mer stødig, for i fjor vagget han avgårde over blautmyrene som en bakfull sjøsame. Og det er vel ikke usannsynlig at også de andre medlemmene kan bli nødt til å bytte ut legemsdeler med ulike metallegeringer etter hvert som årene går, men vi står han no av, foreløpig. Og takk og pris for at man ble voksen akkurat innen slike medisinske nyvinninger ble mulig. Ellers er den generelle helsetilstanden først og fremst hemmet av kroppslig stivhet. Det er alltid litt nervøs usikkerhet knyttet til det å få skankan oppi buksebeinet om morran, noe som ofte medfører noen utsøkte ballettbevegelser før man kommer i mål. Og litt bal med å få på skoene, det er langt ned. Og har man ligget lenge i lyngen, ja så krever det lengre planlegging og manøvrering å komme seg på føttern igjen. Senioryoga neste!
Været var fint, lett overskyet og fin temperatur. Etter litt mat var det tid for å ta fatt i konkurransebiten; kortspilling i «hund» (eller mattis, som noen fjols har funnet på å kalle det). Det må jo understrekes at konkurranseinstinktet er noe ujevnt fordelt mellom medlemmene, og kombinasjonen «drittkort» og et utpreget vinnerinstinkt kan gi seg uttrykk på ulike måter, for å si det sånn. Men heldigvis begrenset til bare verbale utfall, siden ingen kan sies å være skyldig i elendigheten. Ellers har Yngve, etter egen oppfatning noe ubegrunnet, rykte på seg til å kaste et blikk på det underste kortet i kortbunken, altså få øye på trumpfen. Men her er de andre blitt så påpasselig, at de «tar av» hver gang, selv om den potensielle synderen om så skulle være på dass. Det synes sekretæren (altså undertegnede) er å gå ALT for langt i mistenksomhet, på grensen til det paranoide. Men egentlig er denne kikker-tendensen forståelig, da sekretæren ikke har sin styrke i hundspilling, og har i tillegg et rykte på seg til å være uforutsigbar og tidvis irrasjonell i sin tilnærming til spillet. Innimellom er det derfor en høylytt diskusjon, noen ganger grensende opp til krangel, på hvor man skal plassere seg i forhold til hverandre rundt kortbordet. Det gjelder å holde på posisjonen der man sitter i flytsonen, og ikke forstyrre med unødig rotasjon. Gudsjelov har man en Håkon å ty til.. Vel, det ble kortspilling til i 2-tida på natta. Bjørn hadde for øvrig med seg en halv akevitt, og den gjorde fint susen sammen med alle Mackvariantene, og vi sov godt den natta.
Mandag
Opp klokka halv ti. Fin form. Lettskyet og vindstille, problematiske fiskeforhold. Turen gikk som vanlig første dagen innover til Vegavannet og «Bissnisen», så opp til Jonvannet. Null liv der, så vi plukket multer istedenfor. Videre innover til Veltavannene, der FJ og Bjørn fikk et par stykker, men generelt veldig labert fiske. Så vi rigget oss til med bål, kaffe og mat. Det ble bemerket at Yngve hadde vært litt snau med innkjøp av brød, og det ble derfor rasjonert med 1,5 skive på hver. Men sekretæren poengterte at dette burde være tilstrekkelig, i en verden preget av krangel og krig og matmangel, og at det var positivt å forbrenne noe mer enn inntaket skulle tilsi, og istedenfor kritikk, burde dette ses på som velmenende omtanke.
De lite inspirerende fiskeforholdene medførte lengre tid rundt bålet, med avslapping og diskusjoner om verden i sin forskrudde helhet, der vi det minste var enig om en ting: Donald Trump er kliiiiiin gærn!! (og nå sitter pinade gærningen som president i God-Bless-America-landet – Good Luck Uncel Sam!!).
I 5-tida gikk veien tilbake igjen, noe stivere og stølere enn da vi tro. Et stykke nedenfor Jonvatnet kom Yngve tilfeldigvis over et par kantarell-steder, og istedenfor fisk i fiskeveska, tøt den full av kantareller.
Middag ble ordnet til og servert ute på plattingen, med et par Halluja Talluja til – helt knall. Og så kortspilling utover kvelden, i skinnet fra talgelys i den tidlige høstkvelden. FJ imponerte med sin utholdenhet utover natta, han har jo tendens å være klar for dyna relativt tidlig, men her ble det kjørt på i frisk stil. Promilleinntaket er nok en god del mer beskjedent enn i «de dager», slik det ga seg utslag i 90-talls-episoder a la den gangen da FB og Yngve i femtida på morran bega seg ned til Stabbursvatnet for å ta storørreten, uten suksess, heller anla århundrets største bål nede ved vannkanten, med whisky som tennvæske, og som lyste opp hele Stabbursvasslia. Slike saker har vi vokst fra.
Tirsdag
Frokost, egg og bacon. Så en tur nedi Stabbursvatnet, uten respons, med unntak av Yngve, som hadde lurt med seg langstanga, og fikk et par ørreter i bekken. Det skulle vise seg å være et genitrekk i Carlsen-klassen! Vi ruslet så innover til det vi kaller for Meitemack-tjønnene, der det faktisk var litt liv. Men vi dvelte ikke for lenge der inne, så vi gikk tilbake til hytta litt utpå ettermiddagen. Middag: Entrecote, grønnsaker og egenplukket sopp. Så kortspill, lyttende til radioen, der Norge knuste svenskene i OL-håndball. I seng allerede kl. 24.
Onsdag
Avreisedag. Opp halv åtte til en skyfri himmel og strålende morgensol. Vakkert. Lang frokost, rydding og så bar det nedover Svartebergan og Nordlia og til bygda igjen. Dusj, kaffe, skiver og rullekake hos modern (Y og FJ), noe tilsvarende hos Aud for FB og Bjørn. Så ned på kiosken til han Helge, hvor de nye «Sørreisa-burgerne» ble testet. Skikkelige saker, anbefales!
Så bar det i Flybussen til Bardufoss med FJ og Yngve, FB skulle være en dag til i forretningsøyemed, og Bjørn noen dager ekstra – og årets Meitemacktur var dermed over.
Sekretæren høstet en liten lærdom, og det er å ta med et notathefte på tur. Man stoler på hukommelsen, og det bærer med 100-prosent garanti galt avgårde. På turene er det alltid noe krusedull som hender, episoder av ulik art, men teflonhjernen er brutal. Så moralen er neste gang – ha blyanten og blokka i beredskap, det er som kjent i detaljene fanden ligger begravet. Så Vær Beredt!
Konkurranser
1. Fiskekonkurranse
Ingen storfangst, men mer enn nok til å fylle steikepanna ute på bålet. Det går i poeng ift. størrelse, fra ett poeng og oppover. Resultatet ble som følger:
Bjørn: 2 + 2 + 3 + 3 = 10 poeng (4 fisker altså)
Yngve: 1 + 1 + 1+ 2 + 2 + 2 + 3 = 12 poeng
Frank B: 1 + 2 + 3 = 6 poeng
Frank J: 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 + 2 + 2 = 11 poeng (skjerpings Frank, bare mort!)
Resultat:
1 Yngve
2 Frank J.
3 Bjørn
4 Frank B.
2 Hundkonkurranse
Her rakk vi altså hele 9 (av 10) runder, og det er lenge siden vi kom igjennom så mange runder. Skyldes nok et labert fiske og fint å sitte ute og spille kort og pilse istedenfor.
Av de 9 rundene hadde Frank B to «hovedtap» (dvs at man ender opp som førstemann med tre tap i enkeltrunder, han tapte i alt 8 enkeltrunder). Frank J hadde tre hovedtap (i alt 10 enkelttap). Bjørn hadde ett hovedtap (i alt 6 enkelttap) og Yngve hadde tre hovedtap (i alt 15 enkelttap). Yngve kom sist pga. flest enkelttap. Ikke overraskende altså, det er gjerne Bjørn og FJ som kiver om førsteplassen i Hund.
Resultat:
1 Bjørn.
2 Frank B.
3 Frank J.
4 Yngve
3. Tilleggsøvelser
Disse består av tre fritt valgte øvelser. Første tilleggsøvelse var ølboksbowling. Her ble hele 55 tomme ølbokser satt opp på plattingen i en trekant. Så ett enkelkast av en vedkubbe fra ca. 7 meters avstand. Resultat, antall gjenstående bokser: Bjørn: 15, Yngve: 16, Frank B: 32, Frank J: 34. I neste øvelse ble avstanden hele 15 meter. Resultat: Bjørn: 16. Yngve 8, FJ: 40, FB: 17. Her fikk altså Yngve brukt håndgranatarmen sin, beryktet for den gangen han ble norgesmester i håndgranatkasting fra HV-mesterskapet for ungdom på Torpo i Hallingdal i år ca. 1970.
Den siste øvelsen bestod å tippe sluttresultatet mellom Norge og Sverige, sånn 10 minutter før slutt. Sekretæren erindrer ikke resultatet av kampen, men resultatet av tippinga ble 1 Bjørn, 2 Yngve, 3 Frank B og 4 Frank J.
Sluttresultat, konkurranser
Oppsummert, resultatet av årets Meitemack-konkurranser ble:
Fisking Hund Tillegg Sum
1. Bjørn 6 10 5 21 poeng
2. Yngve 10 4 4 18 poeng
3. Frank J 8 6 2 16 poeng
4. Frank B 4 8 3 15 poeng
Bjørn gratuleres som ÅRETS MEITEMACK 2016!!!!
Da er det bare å si lykke til neste år, håper at vi alle er friske og raske og i stand til å gjennomføre 2017-ritualet i god gammel Hovmesteren og grevinnen-tradisjon.
Yngve Bersvendsen
sekretær/referent