Referat fra MeiteMackens Venners tur 2021
Tid: 4 - 8 august
Så var det atter en gang tid for «høstens vakreste eventyr», den årlige begivenheten i nord - MeiteMack-turen. Denne
gangen i hjembygda Sørreisa, med basecamp Johnstua, oppmed Stabbursvatnan. Selv om vi hadde noen turer tidligere, ble Meitemackens Venner formelt stiftet i 1994, med 4 medlemmer. Begivenheten skjedde på en bar på Haukeligrend, der også
vårt Mack-emblem ble anskaffet. Og som formell stiftelse må det naturligvis skrives årlige referat fra turene. Denne jobben skulle egentlig utføres av den til enhver tid sittende generalsekretær,
og dermed fordeles på alle fire. Men situasjonen ble ganske raskt den at jobben endte opp med å bli «fordelt» på bare en, som dermed ble degradert til permanent sekretær! Typisk egentlig, at dette nedtrinnet skjer de mer ubemidlede i staten, som må gjøre slaskejobbene slik at entreprenørene og innovatørene i næringslivet skal holde det
gående. Og så klager disse pinade på denne «skatten»… Skjerpings!
Denne turvirksomheten har altså pågått i 28 år, dvs. sånn 40 prosent av vår levetid – imponerende! I 1994
var vi «ung og sprek». I dag? Tja, kan vel si at vi sånn grovt sett har stått han brukelig av. Noen knær og hofter skranter litt, likeså denne såkalte «veikryggen», noe som merkes godt på moltebærmyra,
det tar en god stund før ryggen kan rettes opp i en anstendig vinkel. Men «bløtorganene», sånt som hjerte, lunge og lever og den slags, de funker brukelig, tilsynelatende. Så alt i alt er det liten grunn til å syte
og klage, og håper at tjommisene kan holde det gående en tid til. Man blir jo litt mer helseopptatt etter som åra tuller på seg, og mer bevisst på at ingenting varer evig. Så la oss håpe at den 40-prosenten går
videre oppover, det er i seg selv et godt tegn. Men selv om sekretæren er heller dårlig på tall: 100 blir den i alle fall IKKE.
Onsdag 4.8
Bjørn var allerede i bygda, Yngve var kommet opp
dagen før, og FB kom fra Oslo, noe som tar et par timer. Men for finnmarkingen FJ tilsvarer en Sørreisa-tur fra Kokelv, et sted sånn midt mellom Nordkapp og Alta, en tidsreise omtrent tilsvarende Oslo – Peking (eller Beijing som det
vel heter nå). Det er en 15-timers tur, til Alta med bil, til Tromsø med fly, og så leiebil til Sørreisa. Og tilsvarende motsatt vei.
Johnstua, «oppkalt» etter bestefar John, dette «krypinn’et, hvis
første versjon ble klampet sammen i 1944 på stjålet tyskermaterial og lokalfelt bjørk, på sånn 2 x 2.5 kvadratmeter, og gradvis utvidet oppover årene i flere retninger, der er det nå blitt «lys i husan»,
drevet av nymotens solceller og med lademuligheter for mobiltelefon! Årsaken er at den gamle gode hytta er overdratt til Thomas, sønn til sekretærens søster, Åshild, og som har fikset dette i sommer. Det er nye tider, også
på Johnstua. FJ var litt bekymret for disse nyvinningene ville gå ut over sjarmen og nostalgien. Hallo? Vi er da ikke noen typiske nostalgikere, tvert imot, vi er da fremtidsrettet! Nå kan vi til og med se tydelig kortene man har på
hånda. Og apropos alderen på hytta, nærmere 80 år, det skal være den første som ble bygget i området, og det er spennende å lese fra den første hytteboka, der modern, ho Johanne, 25 år gammel, i
juni 1945, skrev «Endelig er det fred i Norge vårt land». Hun ble 97.
Proviant av alle slags var kjøpt inn. Vel installert på hytta, og Mack, i stadig nye varianter (med sitron, med ingefær, med chili, med nepe og
gulrot, IPA, UPA og APA), står på bordet. FB hadde med seg en slags «fiskelikør», og en flaske rom, så det manglet ikke på noe. Da tar det ikke lang tid før bordet fylles opp og kortstokken finnes frem for
noen hund(«mattis»)-runder. Da skjerpes sansene, alvoret siger inn, og som ellers, røffe tak. Y lå som vanlig tynt an med to raske «streker», men FJ gikk akkurat forbi på oppløpssiden med et tredje, og fikk
seg dermed et tap. Man kan jo bli religiøs av mindre. Han kan bli for hard på labben og daske ut noen trump’er litt for tidlig i spillet. Deretter var det faktisk FB som fikk seg en i røven, på tross for hans sofistikerte spillestil.
Og så var det Y som røk på en smell, for så vidt ikke ufortjent, han lå tynt an flere ganger. Men dette var ikke dagen for FJ, han satt absolutt ikke i go’stolen, mellom den mer smånaive sekretæren og sluggeren
Bjørn. Ulykker har en tendens til å hope seg opp, og han røk på to raske tap. Han bør kanskje vurdere å legge an en mer laidback spillestil, men det er nok lite sannsynlig, han er jo som person alt annet enn laidback,
han er jo skrudd sammen for at det skal gå unna, helst i en fei. Det kan gå helt supert, det kan noen ganger på helt på rævva.
Vel, klokken var blitt nærmere to, og hele 5 runder var unnagjort, veldig imponerende.
FJ har jo denne egenskapen at blir han i overkant trøtt, ja så blækker han ut og sovner sittende løpet av 30 sekunder. Etter en masse pes og bal klarte vi å få han løfta, bretta sammen, bretta ut, stabla på
høykant, skjøvet, dytta, dradd nedi soveposen, med beina først, naturligvis. Tror ikke han fikk med seg mye av arbeidsoperasjonen. Vi andre holdt det gående enda en stund, men etter hvert var vi vel forvart til sengs.
Torsdag 5.8
Opp i 9-tida, frokost, klargjøring til fisketur. Kjørte framover og så oppover til Fjellvatnan, er jo blitt en ok vei oppover der og. Fin rusletur opp til verdens vakreste hump, Vakkerhumpen, for å
nyte den velkjente utsikten over hjembygda, Solbergfjorden, Lysheia, fjella i Målselv, Salangen, Dyrøy, Senja, og skrive oss inn i boka. Deretter rett ned til Sommerrovatnet. Nesten vindstille, et uberegnelig vann, null napp. Videre innover til
Jonvatnet, heller ikke kjent for å være det enkleste. Men så sannelig, her dro FJ opp en fin ørret. Nydelig vær, god tid til avslapping, bål og kaffe, noen skiver og noen skrøner, på den velkjente og velbrukte
steinknausen ved vannet. Så innover til Veltavannet, og Kampli-tjønnene rett nedenfor. Y og FB tok en liten rekognoseringstur opp til Sætervatnet rett bak, et nydelig vann, men det ser totalt dødt ut der, ikke et vak, veldig rart.
Er kanskje blitt tømt med garn en gang. Fangsten ble bra, 6-7 fine ørreter, mer enn nok til å være selvforsynt.
Vel tilbake i 18-tida. Middag: Kvalbiff med løk, soppstuing og grønnsaker. En helt ny middagsvariant
altså. Nydelig ordna av sjefskokkene Frank J og Bjørn, det smakte aldeles fortreffelig, og for ikke å forglemme, her kommer Mack til sin fulle rett. Mack og kvalkjøtt anbefales varmt. Nydelig ute på plattingen, god mat, god
drikke, godt vær, flott natur, det setter en utmerket ramme for tilværelsen, for historier – til dels av typen røver, tidligere bravader, det er stortingsvalg om noen uker, hva skal det stemmes på, og det er gjerne her at stemmeleiet
kan eskalere noe. For her er det mye å ta fatt i: Stat versus næringsliv, skatt – spesielt formueskatt – for ikke å snakke om arveavgift, bruk og misbruk av offentlige penger, olja og gassen, klima og miljø, blått
versus rødt, og i år er jo også grønt kommet skikkelig i vinden. Slike tema går igjen, og her kan utgangspunktet og fokus være ganske forskjellig. Sekretæren er jo mest utsatt i dette landskapet, og i klart mindretall,
som den rød-grønne, skapsosialisten som han antakeligvis er, FB er nok den klareste på motsatt side. Det kan bli hett noen ganger, til og med antydning til hissighet. Klima og miljø er jo særlig brennhet for tiden, bokstavelig
talt, deler av Tyrkia, Hellas, Italia, Australia, USA og Sibir går opp i røyk pga. hete og tørke, og styrtregn raserer småbyene i Tyskland og Belgia, temperaturer oppå 40-tallet. Tja, det er ikke godt å si hvordan dette
vil gå for våre etterkommere. (I ettertid: Det ble Støre, Vedum og Lysbakken, noe flertallet nok var litt misfornøyd med, i motsetning til mindretallet. Så får vi se hvordan det går med kongeriket de neste fire åra).
I 9-tiden var det igjen tid for hundspilling. Vi rakk to runder, og det to røffe og lange runder. Igjen var det FJ og Y som fikk seg en trøkk. I totida var det slutt, både med kort og diskusjoner, «fiskelikørflaska»
var så godt som tom, og køya kaller.
Fredag 6.8
Det er ikke lengre aktuelt å stå opp i 6-tida for å få med seg «morrabettet» nedi Stabbursvatnet. Heller en rolig
frokost i 9-tida, der «kvillekvintene» fra kvelden før er såpass mengdekontrollert at det ikke går ut over formen dagen derpå. «Ryggfyll» er et fjernt begrep, det meste foregår i dannede former, som seg
hør og bør i vår alder.
I 11-tida tuslet vi oss innover til Øvre og Nedre Meitemacktjønn. Men Yngve, den uberegnelige luringen, stakk en svipptur nedom innerste Stabbursvann, der fisken er flott, men vanskelig å
få. Et sjansespill med høy risiko. Men tror du ikke at det bet på en 400-grammer. Luringen fikk valuta for luringstendensen. Etter hvert var vi alle samlet ved Meitemacktjønnene, som er et 100 % sikkert sted å sikre seg middagsmat.
Det må nevnes at Frank B på stien innover trådte ned i et delvis skjult hull i bakken, som førte 2-3 meter (hvis det bare ikke var mer…?) nedover. Han kan takke sin V-formede overkropp for at han ble hengende der
og sprelle, og etter et lengre basketak ble han buksert opp igjen. Det var på håret..
Vel tilbake i 16-tida, hvor både gårsdagens og dagens fangst skulle stekes, det ble en panne, en panne til, og atter en panne, før den
jobben var gjort, nok til frokost, middag og kvelds de kommende dagene, med ubegrenset seterrømme til. Mat skal som kjent ikke kastes i disse tider, med unntak av blått brød, melk som ikke renner ut av kartongen, poteter over 10 cm groer.
Så dro vi ned til bygda og supplerte med litt mat og drikke. Og se der, det gamle samvirkelaget var shajna opp og omdannet til en innendørs minigolfbane, med serverings- og ølrettigheter! Veldig bra initiativ!! Etter å ha inntatt
en utmerket «Reisaburger» på gammel-BP’en på den andre sia av veien, tok vi derfor første runde av de tre tilleggskonkurransene; en runde minigolf.
Det må her nevnes at Bjørn hadde fått besøk
sørfra, og måtte trekke seg tilbake til residensen sin uti Tømmervika. Beklagelig i seg selv, særlig ift. konkurransene, det ble ikke engang en minigolfrunde på han. De øvrige tre dro opp til hytta, hvor vi satt på
plattingen og fabulerte og mimret og diskuterte. Ikke minst personlige aktiviteter og erfaringer oppover åra, her er det atskilling å øse av, med fare for en viss grad av gjenfortelling fra tidligere turer – naturligvis – men
det må man leve med. I seng i ett-tida.
Lørdag 7.8
Det var tid for moltebærtur for oss tre gjenværende, til Rabban. Det er en røff jobb, og røffere er den blitt etter hvert.
Om veikryggen fra før er litt stiv og støl, gjør ikke moltebærplukking den bedre. Etter en økt med bøy og tøy kommer man bare opp i sånn 85 prosent vinkel, og etter et par minutters tid kan den rettes opp,
sånn nogenunde. Men det blir det jo ikke tid til, for å plukke multebær stående, det er ikke mulig. Det ble omtrent 9 kilo til sammen, ikke så verst. Nydelig utsikt utover vakre Solbergfjorden, Senjafjella, Middagsfjellet og Vakkerhumpen.
I to-tida kjørte vi ned til ho Aud med fangsten for prekivering og nedfrysing.
Deretter bar det til hotellet, til Thai-mat, kaffe og dessert, akkurat da Jakob Ingebrigtsen på direkten, til stor jubel, sprintet inn til gull på 1500
meter i OL i Tokyo, trodde vi, det var reprise, viste det seg. Vel oppe på hytta var det atter en gang samling på plattingen, i samme flotte og varme været. Fyr i bålpanna igjen, der de siste ferdigstekte ørretene ble varma opp,
og spist sammen med en svær rømmedose, med litt sitron til. Apropos sitron, det var på en tidligere tur vi hadde sånn 17 sitroner medbrakt, laaangt innpå Finnmarksvidda. Nå hadde vi bare 3, hvorav en halv ble benyttet.
Kanskje bare en neste gang. I kveldingen, en nydelig skarp og rødgul solnedgang, lysende mellom bjørkeleggene i vest.
I 11-tida trakk vi inn. Som tilleggsøvelse nr. 2 valgte
vi en runde med 3-mannshund. Her fikk Y to raske enkelttap, og lå ytterst tynt an. Men hva skjedde, FJ fikk seg tre raske, og dermed var saken klar. Sengetid allerede i ett-tida, vi er ikke lengre de store natteravnene. Alderen? Neida, må være
opplagt og klar til neste dag.
Søndag 8.8
Søndagen er ikke så mye annet enn avviklings- og avreisedag. Men først den siste tilleggsøvelsen, øksekast. Vel unnagjort, og etter
kåring av Årets Meitemack, dro de to Frank’ene ned til bygda i 2-tida for å ta seg en matbit på hotellet, før turen gikk til flyplassen med Osloborgeren. FJ skulle videre til Lyngen for overnatting der, før veien
gikk til Kokelv dagen derpå. Y hadde tenkt å sykle nedover Krogstadlia, og videre til Rabban for litt multeplukking, og hva skjer, midt i Sæterlibakkan kom det en bil bakfra som tutet og bærtet noe aldeles skrekkelig, joda, det var
de to andre kara. Det ble vinket og hoiet avgårde, og rundt svingen var det hver til sitt. Men helsike, å forsøke seg på å sykle oppover Krogstadlia, det anbefales ikke!
Dermed skiltes våre veier for denne gang.
Regner med at helsa holder seg og er klare for et nytt treff i 2022, i Kokelv, Finnmark. Så til venner og bekjente som skulle finne på å lese dette: Ta vare på helsa og omgivelsene og verden forøvrig, og lev vel!
Konkurranser
Fiskekonkurranse
Her gjelder det å være litt strategisk, finne muligheter, gjøre noe uventet. I forhold til hundspillinga kan resultatet fort bli snudd på hodet hvis man
skulle dra i land en sværing. Uten at det er talt opp resultater oppover årene, er det gjerne Frank J og Yngve som i det minste kiver i øvre kant av resultattabellen. Så denne gangen også. Siden Bjørn måtte forlate
oss på torsdagskvelden, var jo fjerdeplassen ikke til å unngå. Noen små vrier og valg gjorde utfallet, Yngve stakk en tur nedom det innerste Stabbursvann, og så valgte han den rette Meitemack-tjønna, selv om den av ulike
grunner er et litt mer utsatt sted. Små strategiske og taktiske trekk som var nok til sikre førsteplassen i fiskinga, med Finnmarkingen hakk i hæl.
Hundspilling
Det ble
gjennomført 7 avsluttende runder (en avsluttet runde er når den første går ut med tre enkelttap), hvorav hele 5 på onsdag, og to på torsdag. I hundkonkurransen må det være 4-manns, ellers er det ikke hund i
vanlig forstand. 3-mannshund krever helt andre strategier, og er nærmest som et annet spill å regne. Og siden Bjørn måtte forlate åstedet på fredagen, ble konkurransen avsluttet da. Og enden på den visa var at på
dette tidspunkt ledet Bjørn. Han hadde ingen hovedtap, kun fire enkelttap. Frank B hadde ett hovedtap (6 enkelttap). Yngve hadde to hovedtap (11 enkelttap), og Frank J fikk tre hovedtap (13 enkelttap). Det blir altså i alt 34 hundrunder
– sånt tar tid.
Resultatet kunne jo blitt annerledes dersom hundspillinga hadde foregått også på fredag og lørdag, men det blir en hypotetisk problemstilling. Således kan man si at Bjørn kom heldig ut.
Til saken må det nevnes at det seriøst ble vurdert hvorvidt denne hendelsen kvalifiserte for minuspoeng til Bjørn. Men tvilen kom tiltalte til gode, under en viss dissens riktignok, siden det dreide seg om å ivareta gjester. Så
selv om vi var noe vonbråten, til en viss grad skuffet, fikk det ingen følger. Men bare for å ha det nevnt, dersom Bjørn hadde lagt an til første-, andre- eller tredjeplass i sammendraget, er det ikke usannsynlig at et dertil
passende antall minuspoeng ville ordnet på det.
Årets resultat i hundkonkurransen avspeiler et bilde som ganske godt reflekterer utfallet gjennom alle disse åra. Det er som oftest Bjørn og Frank B som er de slueste og smarteste
og mest strategiske, og som ofte ender opp med å dra det lengste strået. Mens Yngve og Frank J gjør et eller annet rufs slik de ender opp med å kive om de to siste plasseringene. Det gjelder å kombinere forsiktighet med pågåenhet,
lese spillets gang. Men hemmelighetene bak dette sofistikerte og intrikate spillet er vel, nettopp hemmeligheter.
Tilleggsøvelser
Tre tilleggsøvelser ble valgt på lørdagskvelden.
- Minigolf på gammelcoop’en. Tre runder. FJ klarte det på 103 slag, FB på 115 og Y på 119. FJ vant, dog er han jo bosatt (i deler av året) midt i en golfbane i Drøbak.
- Hund – tremanns. Siden Bjørn
ikke var der, tok vi en runde med tremannshund. Her fikk FB ett enkelttap, Y to, FJ tre.
- Øksekast. Med tre meters avstand, kast mot et tre, der poenget er at den skal treffe med eggen og øksa skal stå, det gir et poeng. Dersom
den treffer med jernet, men likevel ramler ned, et halvt poeng. Tre omganger. Frank J 1.5 poeng. Det samme for Frank B. Yngve 1 poeng. I omkampen om førsteplassen vant FJ.
Resultatet ble dermed at FJ, ikke uvanlig, vant tilleggsøvelsene,
FB nr. 2, Y nr. 3. B fikk da ikke tellende resultat her.
Sluttresultat
Poengsum for årets Meitemack-konkurranser:
|
| Fisking | Hundspilling | Tilleggsøvelser
| Sum |
| 1. Yngve | 10 | 6 | 2 | 18 |
| 2. Frank B |
6 | 8 | 3 | 17 |
| 2.
Frank J. | 8 | 4 | 5 | 17
|
| 4. Bjørn | 4 | 10 | -
| 14 |
Meget jevnt og tett altså.
Dermed gratuleres Yngve Bersvendsen som ÅRETS MEITEMACK 2021!!
Da
ønskes det vel møtt i 2022!
Yngve Bersvendsen (sign)
Sekretær